20220503th_ 23166

Om Etterretnings­skolen

Etterretningsskolen tilbyr utdanning til ansatte i Etterretningstjenesten, Forsvaret og til andre statlige etater med behov for etterretningskunnskap.

Trusselbildet som Norge og norske myndigheter står overfor er komplekst og raskt omskiftelig. Etterretningsskolens mål er å bidra til at Etterretningstjenesten og den nasjonale etterretningsprofesjonen står best mulig rustet til å møte morgendagens utfordringer.

Etterretningsskolen ivaretar profesjonsnær utdanning, forskning og utvikling, og utøver fagmyndighet på vegne av sjef for Etterretningstjenesten. De fleste av våre ansatte har lang erfaring fra undervisning, forskning og etterretningsprofesjonen.

Non favet fors nisi mente praeparatis

"Det forberedte sinn utnytter mulighetene best" - Skolens motto

Med røtter tilbake til 1950-tallet, har skolen en tradisjon for å levere solid fagutdanning. Som ledd i å opprettholde og videreutvikle dette har vi utstrakt samarbeid med andre fagmiljøer, både internt i Forsvaret og med eksterne miljøer. Innenfor utdanning, forskning og utvikling har skolen samarbeid med flere ledende internasjonale universiteter, og fremtredende akademikere og profesjonsutøvere innenfor etterretning er tilknyttet skolen som gjesteforskere eller gjesteforelesere.

Etterretningsskolen er lokalisert ved Etterretningstjenestens hovedkvarter i Lutvann leir i Oslo.

Forskning og utvikling

Forsknings- og utviklingsarbeidet ved Etterretningsskolen ivaretas av Senter for etterretningsstudier.

Pil til høyre
20220503th_ 23212
  1. Etterretningsskolen utøver fagmyndighet etterretning på vegne av sjef Etterretningstjenesten.

    Fagmyndighet innebærer ansvar og myndighet til å utvikle og være faglig rådgiver innenfor et gitt fagområde for hele Forsvaret, fastsette faglige krav og rammer, samt foreta kontroll og gi pålegg ved avvik.

    Seksjon for fagmyndighet utformer, utgir og reviderer nødvendige regelverk innen etterretning; som for eksempel Forsvarets etterretningsdoktrine og bestemmelse for etterretning (BEF). Seksjonen har også et rådgiveransvar innen kapabilitetsprosjekter i Forsvaret som er relatert til etterretning. I tillegg skal fagmyndigheten tilrettelegge for helhetlig etterretningsutdanning, samt være pådriver for utvikling og kompetanseheving innen faget, blant annet ved å fastsette enhetlige kompetansekrav.

  2. Etterretningsskolen tilbyr kun utdanning til ansatte i Etterretningstjenesten og andre enheter i Forsvaret, samt til andre statlige etater som har et behov for slik kunnskap. 

    Skolen tilbyr kurs og utdanningsløp tilpasset ansatte på ulike nivåer innenfor et bredt spekter av etterretningsfaglige tema. For eksempel tilbyr skolen utdanning innenfor kinesisk språk. For utdanning i etterretning på masternivå for profesjonens egne ansatte, samarbeider skolen med King’s College London. 

    Ser du etter en utdannelse relevant for etterretningstjenesten?

    Etterretningstjenesten trenger folk fra både sivil og militær sektor for å dekke et bredt spekter av fagfelt og kompetanse. Høyere utdanning er ikke alltid et krav, men flesteparten av våre stillinger vil typisk kreve en bachelor- eller masterutdanning. Dersom du er interessert i en utdannelse som anses attraktiv for Etterretningstjenesten, eller ønsker å utdanne deg innenfor temaer som er etterretningsfaglig relevante finnes det en rekke alternativer. Listen kan på mange måter sies å være utømmelig, men eksempler på egnet utdanning er statsvitenskap, språk, kultur og områdekunnskap, ingeniørfag, fysikk og teknologi for å nevne noen.

    Av militær utdanning er Forsvarets bachelor- og mastergradprogrammer aktuelle. Spesielt relevante er bachelorprogrammene til Forsvarets høyskole innen telematikk og språk- og etterretningsfag. For sivilt utdannede tilbyr Forsvarets høyskole også et årsstudium innen ledelse og militære operasjoner som er egnet hos oss.

    Kanskje er du allerede interessant nok? Du finner mer informasjon om jobb og karrieremuligheter hos etterretningstjenesten her.

Våre forskere

20220503th_ 22970

Stig Stenslie

Forskningsdirektør
Sjef for Senter for etterretningsstudier

20220503th_ 22935

Bjørn Elias Mikalsen Grønning

Assisterende forskningsdirektør
Nestsjef for Senter for etterretningsstudier

20220503th_ 22866

Tore Pedersen

Sjefsforsker ved Senter for etterretningsstudier

20220503th_ 22918

Lars Haugom

Seniorforsker ved Senter for etterretningsstudier

bb18aa1d-ed56-4a64-95e9-68f4e5b5b258

Mike Goodman

Forsker i bistilling ved Senter for etterretningsstudier

e898b4c4-f85c-4610-91da-95f5b674d829

Trygve Gulbrandsen

Forsker i bistilling ved Senter for etterretningsstudier

c735d4e1-1feb-4ec2-8bd4-2f2a71218561

Pauline Blistène

Forsker i bistilling ved Senter for etterretningsstudier

643d64e0-9bdf-4955-8293-653f084d0c45

Huw Dylan

Forsker i bistilling ved Senter for etterretningsstudier

96be0541-3e00-4742-bbe6-bb5fe949d2ca

Damien Van Puyvelde

Forsker i bistilling ved Senter for etterretningsstudier

Social & Political Sciences Kristian Gustafson   1v2

Kristian Gustafson

Forsker i bistilling ved Senter for etterretningsstudier

20220503th_ 23031

Siri Strand

Doktorgradsstipendiat ved Senter for etterretningsstudier

  1. Våre nyeste publikasjoner

    • Johansen, Johanna, Tore Pedersen, Simone Fischer-Hübner, Christian Johansen, Gerardo Schneider, Arnold Roosendaal, Harald Zwingelberg, Anders Jakob Sivesind og Josef Noll: «A Multidisciplinary Definition of Privacy Labels», Information & Computer Security, publisert online 20. april 2022.
       
    • Siri Strand: «Strategisk kommunikasjon av cyberkapasiteter» i Håkon Bergsjø og Karsten Friis (red.): Digitalisering og internasjonal politikk. Oslo: Universitetsforlaget, 2022, s. 43-60.
       
    • Stig Stenslie: «Norske perspektiver på etterretning», bokomtale i Internasjonal politikk, årgang 80, nr. 1, 2022. s. 132–137.
       
    • Brigt Harr Vaage og Stig Stenslie: «How Good is Norwegian Intelligence?», International Journal of Intelligence and CounterIntelligence, publisert online 10. november 2021.
       
    • Stig Stenslie, Lars Haugom og Brigt Harr Vaage (red.): Intelligence Analysis in the Digital Age. Abingdon, Oxon: Routledge, 2021. ISBN 978036776697.
       
    • Johanna Johansen, Tore Pedersen og Christian Johansen: «Studying human-to-computer bias transference», AI & SOCIETY, 2021, s. 1-25.
       
    • Tore Pedersen og Christian Johansen: «Behavioural Artificial Intelligence: An Agenda for Systematic Empirical Studies of Artificial Inference», AI & SOCIETY, årgang 35, nr. 3, 2020, s. 519-532.
       
    • Stig Stenslie, Lars Haugom og Brigt Harr Vaage (red.): Etterretningsanalyse i den digitale tid: En innføring. Bergen: Fagbokforlaget, 2019. ISBN 9788245020748
       
    • Tore Pedersen og Pia T. Jansen: «Seduced by Secrecy – Perplexed by Complexity: Effects of Secret and Open-Source on Intelligence Credibility and Analytic Confidence», Intelligence and National Security, årgang 34, nr. 6, 2019, s. 881–898