20220428th_ 23496_2 - Copy

Hva gjør Etterretnings­tjenesten?

Det er ingen hemmelighet at Norge og andre nasjoner bedriver etterretning. Helt siden opprettelsen under andre verdenskrig har Etterretningstjenesten søkt å lyse opp veien for norske myndigheter.

Etterretningstjenestens mandat

Etterretningstjenestens oppdrag er å innhente, behandle og analysere informasjon om utenlandske forhold slik at vi kan bistå norske myndigheter med varsling og beslutningsstøtte. Denne informasjonen er ikke alltid offentlig tilgjengelig, og aktører som kan true Norges interesser eller sikkerhet, vil forsøke å skjerme den. Etterretningstjenesteloven (E-loven) gir oss lov til å innhente slik informasjon, blant annet ved å bruke spesielle innhentingsmetoder. Målet er å sikre at våre myndigheter har pålitelig og relevant kunnskap til en hver tid om verden rundt oss for å kunne ta veloverveide beslutninger av både sivil og militær karakter. Mye har skjedd siden tjenesten ble opprettet i 1942 – spennet i oppgavene Etterretningstjenesten løser, er i dag stort og varierer avhengig av den til enhver tid gjeldende situasjon, men målet om å opplyse norske myndigheter og verne Norge består.

Viten om verden for vern av Norge

Etterretningstjenestens motto

Vi er ikke alene om å beskytte Norge, og heller ikke de eneste som bedriver etterretningsvirksomhet. Det som skiller Etterretningstjenesten fra andre sikkerhetsorganer, er vårt mandat til å bedrive målrettet etterretningsvirksomhet mot fremmede stater og andre utenlandske aktører. Der Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) arbeider for å ivareta nasjonal sikkerhet på innsiden av Norges grenser, holder Etterretningstjenestens fokuset rettet utover mot verden for å varsle om eksterne trusler som kan true Norge eller norske interesser i utlandet.

Norges nasjonale utenlandsetterretningstjeneste

Etterretningstjenesten bedriver både sivil og militær etterretningsvirksomhet, men i en stadig mer kompleks verden har skillet mellom de to feltene blitt stadig mer utvisket. I dag er de to ofte overlappende. I korte trekk kan man si at den sivile etterretningen dreier seg om å skaffe et større oversiktsbilde (strategisk og politisk), mens den militære etterretningen er mer konkret og teknisk, «på bakkenivå» (taktikk og kapasiteter). Etterretning fra begge felt innhentes, analyseres og sammenstilles før de presenteres for å bistå norske myndigheters avgjørelser.

Nordområdene står og vil alltid stå i en særstilling for tjenesten, men den internasjonale utviklingen, endringer i trusselbildet, og Norges engasjement ute i verden har gjennom årene utvidet våre oppgaver. Som en del av oppdraget vårt støtter Etterretningstjenesten også Forsvarets operasjoner.

Etterretningstjenestens oppgaver er beskrevet i E-lovens kapittel 3.

Etterretningstjenestens oppgaver

Tjenesten skal varsle og rapportere om følgende forhold:

  • trusler mot statssikkerheten i Norge  
  • alvorlige trusler mot norske interesser i utlandet
  • alvorlige trusler mot samfunnssikkerheten i Norge
  • forhold av prioritert utenriks-, forsvars- eller sikkerhetspolitisk interesse
  • forhold av betydning for planlegging og gjennomføring av nasjonale eller internasjonale militære operasjoner

Som et resultat av disse oppgavene utarbeider tjenesten en rekke produkter som trusselanalyser, etterretningsvurderinger og løpende orienteringer.

 
20220428th_ 25704_2.jpg
 

Hvorfor er det hemmelig?

Vår oppgave er å belyse fremmede stater og utenlandske aktørers intensjoner. For å forhindre at disse villeder oss eller skjuler sin aktivitet ytterligere, er det helt avgjørende at de ikke kjenner til våre metoder, og blir klar over kilder eller får kunnskap om våre kapasiteter. At tjenesten opererer med høy grad av sikkerhet og skjerming gir oss anledning til å levere eksklusiv og relevant beslutningsstøtte med høy troverdighet til våre myndigheter. Vårt hemmelighold er et viktig verktøy for vern av Norge.

Alt foregår likevel ikke i hemmelighet. Til tross for at de fleste av våre produkter må være graderte, søker vi likevel å være så offentlige som mulig og ønsker å bidra til best mulig opplyst debatt. Eksempler på dette er vår årlige ugraderte trusselvurdering Fokus.