Etiske retningslinjer

Kapitteloversikt

Etterretningstjenestens (E-tjenestens) funksjon i forholdet til politiske og militære myndigheter, samt allmennheten, forplikter oss til å ta på alvor og reflektere over hva det vil si å opptre som en ansvarlig og samfunnsnyttig tjeneste. Vårt arbeids spesielle karakter fordrer ekstra krav til å opptre med integritet i alle henseender, både internt og eksternt, for at vi skal opprettholde tillit og troverdighet. De etiske retningslinjene søker å gjenspeile de grunnleggende verdiene, prinsippene og reglene som styrer hvordan vi i tjenesten opptrer i utøvelsen av vårt daglige virke, overfor hverandre og overfor omverdenen. Slik danner retningslinjene plattformen for våre beslutninger, både som tjeneste og som individuelle ansatte.

E-tjenestens etiske retningslinjer bygger på internasjonale og nasjonale bestemmelser, herunder grunnleggende menneskerettigheter, relevante bestemmelser i forvaltningsloven, statsansatte loven og arbeidsmiljøloven samt etiske retningslinjer for statstjenesten og Forsvaret.

Brudd på våre etiske retningslinjer kan skade E-tjenestens omdømme og tillit som vi gjennom en årrekke har opparbeidet oss hos våre beslutningstakere og hos det norske folk. Det er derfor av stor viktighet at alle ansatte i tjenesten, uavhengig av stilling, er kjent med retningslinjene og ser på dem som bindende bestemmelser. Ledere på ulike nivåer i E-tjenesten har et særlig ansvar som gode rollemodeller, og skal bistå øvrige ansatte ved tvilsspørsmål.

Vi erkjenner at vår virksomhet potensielt reiser en rekke etiske spørsmål, og det skal være åpenhet rundt slike utfordringer internt i tjenesten. Det vises i den forbindelse til E-tjenestens bestemmelser for varsling av kritikkverdige forhold, som klargjør hvilke varslingskanaler våre ansatte kan benytte.
 

Formålet med retningslinjene er å skape bevisstgjøring rundt grunnleggende etiske problemstillinger som er særskilte for vår virksomhet, samt fastsette konkrete krav til personlig atferd og virksomhetspraksis. Intensjonen er å gi klare retningslinjer for utfordrende situasjoner som våre ansatte kan bli stilt overfor i sitt daglige virke.

De etiske retningslinjene gjelder for hele virksomheten og for hver enkelt ansatt.

Etterretningstjenestens kjerneverdier

E-tjenestens visjon er å bidra til norske myndigheters beslutningsgrunnlag med kunnskap om verden rundt oss. E-tjenesten skal fremstå som en ansvarlig, troverdig og samfunnsnyttig organisasjon som arbeider til beste fornasjonale beslutningstakere, nasjonal sikkerhet og andre viktige nasjonale interesser. Til grunn for vår virksomhet ligger tre kjerneverdier, som sammen med de etiske retningslinjene stadfester hvilken atferd og holdninger tjenesten ønsker av sine ansatte:

• RESPEKT:
  Vi viser respekt for mangfoldet i vårt samfunn, blant våre ansatte, kolleger og samarbeidspartnere. Vi utfører vårt oppdrag med respekt for grunnleggende menneskerettigheter og for enkeltindividet, uavhengig av nasjonalitet, tro og legning. Vårt arbeid følger av vårt lovpålagte oppdrag. Vi er lojale overfor norske myndigheter, foresatte og kollegaer, og bruker våre etterretningsressurser på en forsvarlig måte.
   
• ANSVAR:
  Vi er ansvarlige overfor oss selv, våre kollegaer, oppdragsgivere, tilsynsorganer og det norske folk. Vi utfører jobben vår på best mulig måte hver dag, og søker kontinuerlig forbedring og utvikling. Vi skal søke sannheten i vårt etterretningsarbeid. Våre produkter er basert på etterretningsfaglige metoder upåvirket av interessekonflikter. Vi forstår og etterlever gjeldende lov- og regelverk for vårt virke, og legger sikkerhet til grunn i alt vi gjør.
   
• MOT:
  Vi har mot til å formidle sannferdige og objektive etterretninger. Vi har mot til å fremlegge våre ideer og tanker. Vi har mot til å varsle om kritikkverdige forhold i vår virksomhet. Vi har mot til å gjøre vår jobb i fred, krise og i verste fall krig.

Ansatte må forsikre seg om at de kjenner til og utfører sine plikter i samsvar med norsk lov, interne sikkerhetsbestemmelser og rutiner, samt kravene som angis i disse retningslinjene. Relevant regelverk fremgår av punkt 19 og 20.

Alle ansatte skal påse at deres virksomhet utføres i henhold til kravene som angis i dette dokumentet. Ledere har et særskilt ansvar for overholdelse av kravene innenfor sine respektive ansvarsområder, og gi råd når det gjelder tolkningen og anvendelsen av retningslinjene. Ledere skal sørge for at de etiske retningslinjene er kjent for sinemedarbeidere. Lederne skal bidra til at de ansatte har nødvendig kompetanse til å fatte beslutninger og handler i tråd med disse. De skal legge til rette for refleksjon over egen praksis og for at betydningen av etikk diskuteres regelmessig i den enkelte avdeling.

Alle ledere har et etisk ansvar i kraft av å være rollemodeller. Våre ledere har ansvar for å bygge en kultur som ivaretar Etterretningstjenestens etiske retningslinjer. Ledere har også ansvar for at det totale arbeidsmiljøet er godt.

3.1
Etterretningstjenestens grunnlag og virksomhet
 

I likhet med de fleste andre land står Norge overfor en rekke potensielle sikkerhetsutfordringer og trusler fra omverden. Det overordnede formål med norsk utenlandsetterretning er å beskytte Norges eksistens, territorielle integritet, borgere og viktige nasjonale interesser. Etterretning er nødvendig for å unngå strategiske overraskelser som kan utfordre den norske staten og vår suverenitet. E-tjenesten skal bidra med rettidig, pålitelig og relevantkunnskap om verden rundt oss, som beslutningsgrunnlag for norske myndigheter. E-tjenestens motto er Viten om verden for vern av Norge. Med Norges geostrategiske plassering, er viten om verden særlig viktig.

Etterretning benyttes for å samle inn informasjon om omverdenen. Tjenestens innhentingsressurser søker å fremskaffe informasjon om sikkerhetspolitiske utfordringer mot Norge som er vanskelig tilgjengelig eller forsøkes holdes skjult. E-tjenesten kan fremskaffe informasjon ved å ta i bruk fordekte metoder som ellers ikke er tillatt i samfunnet.

Informasjonen kan bidra til å bekrefte, avkrefte eller utfylle informasjon som er åpent tilgjengelig.

Etterretningsvirksomhet er tillatt i henhold til internasjonal rett. I Norge er E-tjenestens virksomhet eksplisitt regulert gjennom lov om Etterretningstjenesten av 2020. Av loven fremgår E-tjenestens oppdrag, herunder å varsle om trusler mot Norge og mot norske interesser, støtte norske myndigheter i utformingen av utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk, samt støtte Forsvaret. Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenester, EOS-utvalget, kontrollerer at tjenesten følger norsk lov.

Vår virksomhet er lovlig, legitim og nødvendig. Etterretning er likevel en virksomhet som i enkelte tilfeller kan reise etiske spørsmål, hvilket stiller høye krav til våre ansattes integritet.
 

3.2
Etterretningens etiske paradoks
 

Formålet med all virksomhet i E-tjenesten er å bidra til å verne norsk sikkerhet og suverenitet og å sikre viktige nasjonale interesser. Paradokset er at tjenesten i denne virksomheten er nødt til å bruke metoder som bryter andre lands lover, som tidvis utfordrer personvernet, og som også fra tid til annen kan bryte med grunnleggende norske kulturelle normer for hvordan vi bør behandle hverandre som mennesker.

Eksempelvis vil signal-, kommunikasjons- og nettverksetterretning tidvis trenge inn i enkeltpersoners privatsfære for å innhente informasjon. HUMINT-virksomhet innebærer en instrumentell utnyttelse av enkeltpersoner for å besvare informasjonsbehov. I konfliktområder kan informasjonen E-tjenesten frembringer, bidra direkte og indirekte til å ta menneskeliv. Som en relativt liten etterretningstjeneste er den norske E-tjenesten også nødt til å samarbeide med utenlandske partnere med arbeidsmetoder som kan avvike fra våre egne.

Det å arbeide i E-tjenesten innebærer en grunnleggende aksept for at vi lever i en verden der inngripendearbeidsmetoder tidvis er nødvendige for å trygge norsk stats- og samfunnssikkerhet, samt andre viktige nasjonale interesser. Alle tjenestens medarbeidere, både ledere og ansatte, har ansvar for å sikre at tjenestens metodebruk er nødvendig og forholdsmessig, og at tjenestens ressurser benyttes målrettet og effektivt for å løse oppdraget.

I praksis kan det være snakk om vanskelige avveininger, og endelige beslutninger om vår virksomhet skal tas av tjenestens ledelse. De etiske retningslinjene skal være godt kjent og forankret hos alle våre ansatte og inngå som en naturlig del av de ansattes daglige virke. Dette skal bidra til å sikre at våre metoder alltid vil kunne forsvares i henhold til de overordnede målene for vår virksomhet.

3.3
Ansatte som samarbeider med utenlandske tjenester plikter å sette seg inn i MR-instruksen.
 

Instruks om etterretningssamarbeid med stater hvor det foreligger risiko for tortur eller annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (MR-instruksen) ble fastsatt av sjef Etterretningstjenesten (SJE) 26. november 2012.

Instruksen gjelder for Etterretningstjenesten, samt for øvrige deler av Forsvaret når det utføres virksomhet somfaller inn under SJEs fagmyndighet. Instruksen gjelder samarbeid med utenlandske tjenester om enkeltpersoner, både ved ren informasjonsutveksling som omhandler enkeltpersoner eller ved andre samarbeidstiltak rettet mot enkeltpersoner, for eksempel anmodning om informasjon fra eller deltakelse i avhør av personer som er pågrepet.

Ansatte i Etterretningstjenesten som arbeider med ovennevnte oppgaver har en plikt til å sette seg inn i MR-instruksen.

Ledere i Etterretningstjenesten skal sørge for at eget relevant personell får tilstrekkelig opplæring i instruksen, og skal gjennom samtaler med personellet bidra til økt refleksjon og bevisstgjøring rundt tema.

Norske myndigheter tar avstand fra tortur og lignende brudd på grunnleggende menneskerettigheter i alle former og under alle omstendigheter, i fred, krise og krig. Etterretningsvirksomheten i E-tjenesten og Forsvaret for øvrig skal ikke direkte eller indirekte medvirke til slike brudd, og skal gjennomføres i samsvar med norsklov og norske folkerettslige forpliktelser

E-tjenesten innhenter, bearbeider og analyserer kun informasjon som følger av vårt lovpålagte oppdrag og er i henhold til SJEs prioriteter, føringer og rammer

Alle delfaser i etterretningsprosessen, fra innhenting til analyse og rapportering, skal kjennetegnes av profesjonalitet og objektivitet.

Våre metoder skal være nødvendige og forholdsmessige, herunder skal alvorsgraden av inngrepet veies opp mot nødvendigheten av det. Dette for å ivareta en akseptabel balanse mellom de beskyttede individuelle interessene på den ene siden, og de legitime samfunnsbehovene som begrunner tiltaket på den andre. Vi sier fra internt dersom vi mener at metodene vi bruker ikke står i forhold til målet (Se punkt 17). Juridisk enhet, hvis ansvarsområde er tjenestens utøvende og operative virksomhet, kan konsulteres eller varsles i slike tilfeller.

Alle ansatte, inklusive ledere, som har befatning med den operative virksomheten skal sette seg inn i relevante bestemmelser som berører deres fagområde eller som gjelder generelt for den operative virksomheten. Eksempelvis skal alle ha satt seg inn i instruks om etterretningssamarbeid med stater hvor det foreligger risiko for tortur eller annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (MR-instruksen) av 26. november 2012.

Våre operasjoner skal godkjennes på riktig og lovlig beslutningsnivå i E-tjenesten. Dette for å sikre ryddige prosesser og tilrettelegge for ekstern etterprøvbarhet.

Vi skal være åpne om etiske spørsmål og dilemmaer ved vår virksomhet. Dersom en medarbeider er i tvil om etikken rundt vår virksomhet, bør vedkommende ta dette opp med kollegaer eller med sin overordnede.

Vi har alle, uansett på hvilket nivå vi arbeider, et felles ansvar for å skape et godt arbeidsmiljø, preget av toleranse og respekt for hverandre. Vi ønsker å utvikle medarbeidere med stor integritet, karakterstyrke og pålitelighet.

Vi tolerer ikke mobbing og trakassering; handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker - eller har til formål å virke - krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Når negative hendelser systematisk og vedvarende rettes mot en og samme person, er det mobbing.

Vi tolererer ikke seksuell trakassering; uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å værekrenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.

Vi tolererer ikke diskriminering basert på etnisk bakgrunn, kultur, religion, alder, seksuell legning, kjønn eller lignende.

Vi legger til grunn at felles lagånd skapes gjennom god kommunikasjon, tillit og samarbeid på tvers av kontorer, seksjoner, enheter, avdelinger og søyler. Det er viktig å ha for øye at E-tjenesten er en organisasjon, og at virksomheten vurderes ut fra det felles bidrag som blir tilført sluttproduktet.

Vi skal forvalte vår virksomhet på en slik måte at eksterne parter, herunder samarbeidspartnere, beslutningstakere og allmennheten kan ha tillit til oss.

Vi må erkjenne at vi opptrer på vegne av E-tjenesten og ikke som privatpersoner.

Vi skal derfor ha en profesjonell fremtreden og vi skal avstå fra oppførsel som kan ha negativ innvirkning på kollegaer, arbeidsmiljøet eller tjenesten som sådan. Dersom man er på et arrangement som representant for E-tjenesten oppfordres det til måtehold med alkohol der dette serveres. Ovenstående gjelder også i fritiden under slike oppdrag.

Ansatte må i alle uttalelser, meninger og ytringer som publiseres på sosiale medier, være oppmerksom på at man kan bli oppfattet som en representant for E-tjenesten/Forsvaret selv om man opptrer som privatperson. Dette betyr at den enkelte må være bevisst på hva man legger ut, hvordan man kommenterer andres innlegg og hva man understøtter i andres innlegg.

Ledere i E-tjenesten har i den forbindelse et særskilt ansvar ved å opptre som gode rollemodeller og ved å rettlede ansatte slik at den eksterne tilliten til E-tjenesten opprettholdes.

For å sikre en koordinert kontakt utad mot omverdenen, skal spørsmål fra utenforstående om E-tjenesten, samt forespørsler fra media, kanaliseres til tjenestens ledelse eller kommunikasjons- og informasjonsenhet.

Forespørsler om innsyn i våre arkiver skal rettes til og besvares av tjenestens arkivpersonell med støtte fra Juridisk enhet.

Vi er gjennom vårt arbeidsforhold i tjenesten underlagt bestemmelsene om taushetsplikt i E-loven § 11-2 første og andre ledd. Det påligger hver enkelt et personlig ansvar for å påse at uvedkommende ikke får tilgang til eller kjennskap til graderte opplysninger. Internt i E-tjenesten innebærer dette at vi må være bevisste på å vurdere hvorvidt øvrige medarbeidere har behov for de aktuelle opplysningene, samt hvorvidt nødvendige autorisasjoner er tilstede.

Taushetsplikten fortsetter å gjelde etter at arbeidsforholdet er avsluttet eller etter at et oppdrag er fullført.

Vi plikter å bruke og ta vare på E-tjenestens ressurser på en forsvarlig økonomisk og rasjonell måte, og skal ikke sløse med statens midler. Dette fordrer en avveining mellom effektivitet og ressursbruk, grundighet, kvalitet og godforvaltningsskikk.

Bruk av E-tjenestens tid, materialer, kapital eller utstyr til formål som ikke er direkte relatert til E-tjenestens virksomhet, er forbudt uten særskilt godkjenning. Tilsvarende gjelder fjerning eller lån av tjenestens eiendeler utentillatelse. Tap av E-tjenestens eiendeler skal umiddelbart rapporteres tjenestevei.

Vi skal beskytte tjenestens eiendom og eiendeler mot tap, skade og misbruk.

Med doble relasjoner menes at den ansatte også innehar andre roller enn den profesjonelle i møte med en kollega eller en student. Doble relasjoner kan oppstå som følge av blant annet slektskap, kjærlighetsforhold, vennskap, uvennskap eller økonomiske interesser.

Doble relasjoner kan føre til at det oppstår interessekonflikter og tvil om habilitet. I slike situasjoner kan det stilles spørsmål ved den ansattes uavhengighet og integritet. Den enkelte ansatte har selv ansvar for å vurdere og opplyse om egen inhabilitet, samt å tre til side når saken krever det. Ved tvil om egen habilitet skal den ansatte informere nærmeste leder. Vi skal ikke arbeide med eller behandle saker der vi selv, vår ektefelle, partner, nære slektninger eller andre personer som vi har nære relasjoner til, har direkte eller indirekte økonomiske- eller andre interesser. Vi skal heller ikke arbeide med eller behandle saker der det finnes andre forhold som kan undergrave tilliten til vår egen upartiskhet eller til integriteten i arbeidet som blir gjort.

En leder i E-tjenesten bør ikke ha direkte underordnede som vedkommende er i familie med, har nært slektskap til, har kjærlighetsforhold til eller seksuelle relasjoner til. I slike situasjoner kan det stilles spørsmål ved lederens beslutninger overfor den enkelte. Dersom slike relasjoner oppstår, plikter lederen å ta dette opp med sin overordnede.

Særlig aktsomhet må utvises ved oppnevning av sensor, bedømmelseskomité og ansettelsesråd slik at aktuelle kandidater sikres en uavhengig vurdering.

Vi må ikke bruke E-tjenestens eiendeler eller informasjon som vi har tilegnet oss gjennom vår posisjon eller stilling i tjenesten, til egen vinning. En eventuell mistanke om interessekonflikt skal rapporteres til en overordnet i tråd med bestemmelsene fastsatt i Bestemmelser for varsling (se punkt 16).

Vi skal anmode om godkjenning fra ASS SJE dersom vi ønsker å skrive faglige innspill som offentliggjøres innenfor områder og/eller temaer som vi arbeider med i kraft av vår stilling i tjenesten.

Ansatte i E-tjenesten kan inneha bierverv såfremt biervervet ikke kan komme i konflikt med E-tjenestens interesser og/eller de arbeidsoppgaver den ansatte har for E-tjenesten.

Biervervet må vurderes konkret og det sentrale vurderingstema vil være om aktiviteten kan anses å komme i konflikt med den ansattes tjenesteplikter overfor arbeidsgiver. Her må man se hen til at Etterretningstjenesten er avhengig av høy tillit, både i forhold til taushetsplikten knyttet til alle forhold ved tjenesten, samt av hensyn til oppdragsgivere og øvrige samarbeidspartnere. Gode grunner taler derfor for å praktisere reglene strengere for ansatte i E-tjenesten enn i den øvrige statsforvaltningen. Ansatte må ikke på noen måte benytte kunnskap om E-tjenesten eller sitt arbeid i E-tjenesten i sitt bierverv.

Det må videre vurderes om biervervet har noen sikkerhetsmessige aspekter sett i sammenheng med at arbeidsgiver er en etterretningstjeneste som gjør at biervervet kan komme i konflikt med lojalitetsplikten.

Vi skal ikke, direkte eller indirekte, ta imot gaver, reiser, hotellopphold, bevertning, rabatter, lån eller andre ytelser eller fordeler som er egnet til, eller som av giveren er ment, å påvirke våre tjenestehandlinger. Det avgjørende ved vurderingen er hvorvidt gaven/bevertningen er egnet til å påvirke dine tjenestehandlinger.

Vi skal heller ikke bruke vår stilling til å skaffe oss selv eller andre en uberettiget fordel. Dette gjelder også i tilfeller hvor disse fordelene ikke vil påvirke våre tjenstlige handlinger.

Forbudet gjelder også når vi er på tjenestereise eller oppdrag i utlandet. Dersom særskilte kulturelle forhold eller diplomatiske hensyn gjør at avslag kan virke fornærmende på giver, og således skader den norske stats tjenestesinteresser, kan en gave eller annen ytelse som ville være uakseptabel i Norge, likevel i visse tilfeller mottas hvis den er i samsvar med lokalt akseptert skikk. Mottakelse av slike gaver eller ytelser må imidlertid overlates til arbeidsgiver ved hjemkomst.

SJE har besluttet at det i tillegg skal gjelde en ubetinget maksgrense på NOK 500 på gaver ansatte kan motta. Gaver av høyere verdi skal leveres inn til servicetorget, og skal komme tjenesten til gode.

E-tjenesten er en rusfri arbeidsplass. Følgelig skal vi ikke være påvirket av alkohol eller andre rusmidler mens vi er i arbeid for tjenesten. Begrensede mengder alkohol kan likevel bli servert/inntatt når lokal skikk og spesielle anledninger gjør dette passende.

Vi skal ikke bruke, og heller ikke oppmuntre andre til å bruke, rusmidler på en måte som kan sette brukeren eller tjenesten i et uheldig lys.

Se Forsvarets bestemmelse for rusforebyggende arbeid (2020), og SJEs bestemmelser for rusforebyggende arbeid i etterretningstjenesten av mai 2015 for ytterligere detaljer.

Ansatte har rett og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold i Etterretningstjenesten, slik at forholdene kan rettes opp. Varsling av kritikkverdige forhold skal være forsvarlig, og bør som hovedregel skje internt og i samsvar med Bestemmelser for varsling av kritikkverdige forhold i Etterretningstjenesten. Før varsling skjer, bør forholdet være forsøkt tatt opp internt.

Varsler må ta hensyn til begrensninger som følger av signert taushetserklæring og krav til skjerming av E-tjenesten, jfr. sikkerhetsloven §5-3 og 5-4. Det oppfordres til at ekstern varsling ikke skjer uten en forutgående vurdering av det kritikkverdige forholdet av de ansvarlige i de ordinære og/eller særskilte interne varslingskanaler.

Alternativt kan varsling fremsendes i henhold til prosedyrene beskrevet i Bestemmelser for varsling av kritikkverdigeforhold i Etterretningstjenesten (BFV) av 01.04.2021.

Hvis vi kommer over forhold som innebærer etiske tvilstilfeller eller brudd på E-tjenestens etiske retningslinjer, skal disse forholdene rapporteres. Vi kan rapportere forholdene til våre overordnede, eller til den overordnedes overordnede, til Juridisk enhet eller gjennom varslingskanalene i Bestemmelser for varsling (BFV).

E-tjenesten vil ikke iverksette sanksjoner av noen art mot ansatte som på denne måten informerer om mulige brudd på tjenestens etiske retningslinjer, gjeldende lover eller andre klanderverdige omstendigheter i E-tjenestens virksomhet. Av BFV pkt. 2.3 fremgår det hvilket varslervern som gis i slike tilfeller.

Ansatte har et felles ansvar for å skape gode etiske holdninger og et selvstendig ansvar for at egne handlinger er i tråd med de etiske retningslinjene.

Opptreden eller handlinger som bryter med de generelle etiske retningslinjer medfører ikke egne sanksjoner, men handlinger og unnlatelser kan bli bedømt som tjenesteforsømmelse og kan medføre tjenstlige reaksjoner. Handlinger eller unnlatelser kan også være så grove at de medfører disiplinærvedtak, straffereaksjoner eller oppsigelse/avskjed, og de kan om påkrevd bli rapportert til relevante myndigheter. Selv om en tjenstlig handling eller unnlatelse ikke medfører et direkte brudd på lover eller formelle regler, kan de bli tillagt vekt i en personalsak dersom de innebærer brudd på etiske retningslinjer, for eksempel i en samlet vurdering av vedkommendes skikkethet, som kan få betydning for klareringen, eller ved en intern søknad på ny stilling.

Avdeling for personell og kompetanseutvikling ved F3 er ansvarlig for å gjennomføre revidering av de etiske retningslinjene ved behov, og ellers årlig.

Dersom ansatte har kommentarer eller merknader til retningslinjene, kan henvendelsene rettes til F3.

• Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 1967

• Lov om Etterretningstjenesten av 2020

• Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett av 1999

• Lov om behandling av personopplysninger av 2000

• Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern av 2005

• Lov om straff av 2005

• Lov om statens ansatte mv av 2017

• Lov om nasjonal sikkerhet av 2018

• Etiske grunnregler for Forsvarsdepartementet og Forsvaret av 4. mars 2004

• Bestemmelse for rusforebyggende arbeid av 20. mai 2020

• Etiske retningslinjer for næringslivskontakt i forsvarssektoren av mai 2019

• SJEs instruks om etterretningssamarbeid med stater hvor det foreligger risiko for tortur eller annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff av 2012

• SJEs bestemmelser for rusforebyggende arbeid i Etterretningstjenesten av mai 2015

• Bestemmelser om varsling av kritikkverdige forhold av 2021

• Etiske retningslinjer for statstjenesten av 2017

• HEL - Forsvarets verdigrunnlag av 2015

• SJEs prioriteter føringer og rammer