QFF 07

Skjerming og hemmelig­hold

Innen etterretning brukes skjerming til å beskytte informasjon om blant annet ressurser, midler eller kapasiteter.

Hemmelighold og skjerming er viktige verktøy som er kritisk nødvendige i alle etterretningsorganisasjoners virke. Skjerming danner grunnlaget for å utøve etterretningsvirksomhet, ved at det vil kreve en innsats å få tilgang på informasjon som et etterretningsmål treffer tiltak for å holde skjult eller beskytte. Samtidig fungerer skjerming også som et vern av egen organisasjon siden trusselaktører og fremmed etterretning alltid vil rette et interessert blikk tilbake.

Etterretningsmål, i form av fremmede stater, organisasjoner eller individer, kan ha gode grunner for å skjerme informasjon som røper noe om deres intensjoner eller avslører hvilke midler og kapasiteter de besitter. Dersom man mistenker eller får kjennskap til at en selv er et etterretningsmål, vil man med stor sannsynlighet beskytte sensitiv informasjon ytterligere og forsøke å villede etterretningsorganisasjonen(e) som har dem i søkelyset.

20220428th_ 25218_2.jpg
 

Små detaljer, store bilder

Skjermingsbehovet gjelder mer enn bare informasjonen som innhentes. Like viktig er nødvendigheten av å sikre grunnleggende vern rundt etterretningsorganisasjonens midler og kapasiteter slik at den kan utføre sine oppgaver effektivt. Videre krever etterretningsvirksomhet samarbeid på tvers av organisasjoner og landegrenser, som fordrer diskresjon og tillit på vegne av samarbeidende organisasjoners kapasiteter og rammebetingelser. Informasjon om kilder, opparbeidet kunnskapsbase, teknisk handlingsrom og innhentet informasjon er noen eksempler på hva en etterretningsorganisasjon vil holde tett til brystet, fordi selv en liten og tilsynelatende uskyldig informasjonsbit kan være den siste brikken en trusselaktør trenger for å oppdage sammenhenger og oppnå en grad av forståelse som kan være kompromitterende for etterretningsorganisasjonens virksomhet.

Det er herunder viktig å unngå at uvedkommende får kjennskap til innholdet i etterretningsproduktene. I tillegg til at trusselaktører vil kunne utvikle bedre mottiltak og eliminere opparbeidet informasjonsovertak kan også en motstander utnytte slike situasjoner til sin fordel ved å stille etterretningsorganisasjonen i et dårlig lys – dette kan for eksempel gjøres ved å diskreditere den via «beviselig» inkompetanse, eller ved å nøre opp under uttalte kritikere av organisasjonen. Slik undergraving kan skje både åpent og fordekt, og er tiltak som i det lange løp kan gjøre etterretningsorganisasjonen mer utsatt og mindre effektiv, med de konsekvensene det vil medføre for nasjonens sikkerhet.

Ivaretagelse av nasjonale sikkerhetsinteresser er en stor og viktig oppgave. Konsekvensene av feilgrep kan være alvorlige og i verste fall true nasjonens eller borgernes sikkerhet. Alle disse faktorene bidrar samlet til at etterretningsorganisasjoner sjelden uttaler seg offentlig eller kommenterer enkeltsaker. Ved å bekrefte eller avkrefte forhold kan etterretningsorganisasjonen avdekke sin kjennskap til en konkret sak (eller tilknyttede saker), som igjen kan medføre konsekvenser for pågående operasjoner, involverte personer, partneres tillitt og diplomatiske forhold i lang tid fremover.

 
Kommunikasjon.jpg
Skjermdump NRK nyheter

Dilemmaer rundt åpenhet og skjerming.

Dersom etterretningsvirksomhet skal bidra effektivt med varsling og beslutningstøtte til oppdragsgivere er det avgjørende at etterretningsorganisasjoner kan operere skjermet og tidvis fordekt. Samtidig er de fleste etterretningsorganisasjoner avhengige av legitimitet i egen befolkning for å fungere effektivt. Det er med andre ord en balansegang mellom behovet for tillit i befolkningen og behovet for å beskytte essensiell informasjon som bidrar til å trygge den.

Eieren av informasjon er ofte den mest egnede til å vurdere skadepotensialet i informasjonen og kan dermed vurdere balansen mellom åpenhet og skjermingsbehov. Denne vurderingen må ta høyde for kompliserte sikkerhetshensyn og fremtidige konsekvenser. I Norge er etterretnings- og sikkerhetstjenestene underlagt strengt lovverk for å sikre at organisasjonenes virke ikke strider med norske lover og verdier. Spørsmålet om hvem som i siste instans skal beslutte graderingsnivå (og om eventuell avgradering kan skje) er derfor regulert ved lov i både sikkerhetsloven og EOS-kontrolloven.

Til tross for at skjerming er et viktig og etablert prinsipp for alle etterretningsorganisasjoner utelukker det likevel ikke at resultatene organisasjonen produserer, kan være ugraderte og offentlig tilgjengelige. Som en del av det norske demokratiet søker Etterretningstjenesten å være så åpen som mulig. Vårt ønske er å bidra til en så opplyst og offentlig debatt som mulig. Vi er åpne om det vi kan, blant annet gjennom vår årlige ugraderte trusselvurdering FOKUS, og våre nettsider.

Sentrale begreper

  1. Alle typer organisasjonsformer som utøver etterretningsvirksomhet, for eksempel virksomheter, avdelinger, stasjoner, enheter eller stabselementer.

  2. Skriftlig og/eller muntlig sluttresultat av innhenting, analyse og vurdering av informasjon. Denne utarbeides for å gi et fortrinn i beslutningsprosesser. Begrepet etterretninger brukes ofte om alle typer etterretningsprodukter.

Etterretningsdoktrinen 2021
Vil du gå mer i dybden på hva etterretning dreier seg om? Last ned og les Forsvarets offisielle etterretningsdoktrine her.