TPC Kampanje 2020

Vanlige spørsmål

Om Etterretningstjenesten

  1. Etterretningstjenesten er Norges utenlandsetterretningstjeneste. Vårt oppdrag er å bistå norske myndigheter med varsling og beslutningstøtte om forhold utenfor Norges grenser.

  2. Vår jobb er å innhente og omsette informasjon til norske myndigheter om fremmede stater og utenlandske aktørers intensjoner. Tjenesten skal bidra med å kartlegge og varsle om eventuelle trusler mot Norge og mot norske interesser i utlandet, som for eksempel terrorisme og masseødeleggelsesvåpen. Formålet er å gi myndighetene best mulig beslutningsstøtte. Som en del av Forsvaret gir vi også støtte under operasjoner i utlandet.

  3. Nei. Etterretningstjenesten bedriver ikke overvåking av norske borgere i Norge. Dette har tjenesten ikke lov til etter etterretningstjenestelovens (e-loven) § 4-1. Vårt oppdrag er å innhente informasjon om utenlandske forhold, og den klare hovedregelen er at våre metoder for innhenting ikke kan benyttes overfor personer som befinner seg i Norge. Det finnes likevel enkelte unntak, for eksempel når det gjelder utenlandske statsborgere som er representanter for fremmede stater. Territorialforbudet, og de forskjellige unntakene, er regulert i e-lovens kapittel 4

  4. Metodene Etterretningstjenesten kan benytte for å innhente informasjon, er ikke teknologisk begrenset, og ved hjelp av tekniske verktøy har vi lov til å innhente informasjon som finnes i den elektroniske sfæren. All innhenting Etterretningstjenesten utfører, er imidlertid underlagt etterretningstjenesteloven (e-loven) og er strengt kontrollert. Alle inngripende metoder er regulert i kapittel 6 i e-loven, grunnvilkårene er angitt i kapittel 5 og EOS-utvalget utfører etterfølgende kontroll av lovligheten ved innhentingen.

  5. Våre oppdragsgivere. Eksempler kan være Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet eller andre departementer som har behov for slike produkter.

  6. Antall ansatte forteller noe om kapasiteten vår, og er derfor å anse som sikkerhetsgradert informasjon. Jf. sikkerhetsloven § 5-4 jf. § 5-3

  7. Hemmelighold og skjerming er kritisk nødvendig i alle etterretningsorganisasjoners virke. Etterretningstjenestens oppgave er å belyse utenlandske aktører og fremmede staters intensjoner. Dersom tjenestens kilder, metoder eller kapasiteter blir kjent, kan de vi retter fokuset mot, villede eller skjule sin aktivitet ytterligere. At Etterretningstjenesten arbeider skjermet, gir oss anledning til å levere relevant og eksklusiv beslutningsstøtte med høy troverdighet til våre myndigheter. Vårt hemmelighold er et viktig verktøy for vern av Norge.

    Til tross for at de fleste av våre produkter må være graderte, søker vi likevel å være så offentlige som mulig og ønsker å bidra til best mulig opplyst debatt. Eksempler på dette er vår årlige ugraderte trusselvurdering Fokus.

    Du kan lese mer om grunnlaget for etterretningsorganisasjoners skjermingsbehov her.

  8. En avkreftelse er også en bekreftelse: Dersom vi bekrefter eller avkrefter en detalj, forteller vi også noe konkret om vårt forhold til denne saken og eventuelle tilknyttede saker. For oss foreligger det alltid en lang og tidvis komplisert rekke sikkerhetshensyn som må ivaretas – både med tanke på kilder, potensielle samkjørte operasjoner og forhold til våre oppdragsgivere, samt samarbeidspartnere.

    Verden er kompleks, og vårt fokus er alltid på det store bildet og nasjonens sikkerhet. Derfor kommenterer vi sjelden enkeltsaker. 

    Du kan lese mer om grunnlaget for etterretningsorganisasjoners skjermingsbehov her.

Etterretningstjenesten og Forsvaret

  1. Etterretningstjenesten får tildelt sitt budsjett over statsbudsjettet, som del av forsvarsbudsjettet.

  2. Ja, men vi opererer noe annerledes. Selv om tjenesten er underlagt Forsvarssjefen og finansieres via forsvarsbudsjettet, er størstedelen av våre ansatte sivile. Vi arbeider med problemstillinger innenfor både sivil og militær etterretning og ansetter fra begge sektorer.

  3. Søker du en stilling hos oss, vil du bli bedt om å levere en egenerklæring om helsetilstand, men du møter ingen tester av fysisk form som del av søknadsprosess og seleksjon.

    Basert på bakgrunnen og stillingen du innehar, vil det kunne stilles krav til helse og fysisk form etter ansettelsen, eksempelvis for militært ansatte og sivile stillinger med beordringsplikt.

    Du kan lese mer om Etterretningstjenestens vilkår for ansettelse her.

  4. Etterretningstjenesten og Etterretningsbataljonen blir ofte forvekslet. De to samarbeider, men er forskjellige organisasjoner som opererer uavhengig av hverandre. Kort forklart kan de sammenlignes slik:

    Etterretningstjenesten (E-tjenesten) er Norges sivile og militære utenlandsetterretningstjeneste. Tjenesten støtter direkte norske sivile og militære myndigheter for å gi dem et best mulig beslutningsgrunnlag i saker vedrørende utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Tjenesten er underlagt etterretningstjenesteloven (E-loven), som gir et utvidet mandat for å drive med etterretningsvirksomhet. Etterretningstjenesten har sitt hovedkvarter ved Lutvann i Oslo. De ansatte i Etterretningstjenesten er for det meste sivile. Tjenesten har ingen fysiske tester i sin selektering av søkere.

    Etterretningsbataljonen (EBN) er en avdeling i Hæren på lik linje med Brigade Nord. Avdelingen støtter sjefen for Hæren og leverer taktisk etterretning innen hans ansvarsområde. De er ikke underlagt E-loven og har dermed et smalere mandat for sin etterretningsvirksomhet. Det er i all hovedsak militære stillinger i EBN, som er lokalisert på Setermoen i Troms. Som en rent militær spesialistavdeling har EBN egne opptakskrav. Du kan lese mer om jobbmuligheter og kravene til EBN her.

  5. I utgangspunktet ja. Men i en stadig mer kompleks verden har skillet mellom sivil og militær etterretning blitt stadig mer utvisket. I dag er de to ofte overlappende, men noe forenklet kan man si at den sivile etterretningen dreier seg om å skaffe et større oversiktsbilde (strategisk og politisk), mens den militære etterretningen er mer konkret og teknisk, «på bakkenivå» (taktikk og kapasiteter).

Andre etterretningsorganisasjoner

  1. Begge organisasjonene utøver etterretningsvirksomhet, men vi har forskjellig fokus og mandat.

    Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er Norges nasjonale innenlandske etterretnings- og sikkerhetstjeneste. Deres oppgave er å forebygge og etterforske alvorlig kriminalitet mot nasjonens sikkerhet. Som ledd i dette skal PST identifisere og vurdere trusler i Norge som knyttes til etterretning, sabotasje, spredning av masseødeleggelsesvåpen, terror og ekstremisme.

    Etterretningstjenesten er Norges nasjonale utenlandsetterretningstjeneste. Vårt oppdrag er å bistå norske myndigheter med varsling og beslutningstøtte om forhold utenfor Norges grenser.

    Du kan lese mer om etterretning og sikkerhet i Norge her.

  2. Ja. Vi samarbeider tett med PST, blant annet om trusselvurderinger i forbindelse med cybertrusler, internasjonal terrorisme og spionasje mot Norge. Siden 2014 har vi samkjørt kunnskap og koordinert bruken av ressurser via Felles etterretnings- og kontraterrorsenter (FEKTS), og fra 2017 også via Felles cyberkoordineringssenter (FCKS).

  3. Ja. I lov om etterretningstjenesten står det at vi har adgang til å samarbeide med andre lands etterretningstjenester. Partnerrelasjoner er helt avgjørende for en utenlandsetterretningstjeneste, og er en viktig informasjonskilde der egen tilgang er begrenset. Et slikt samarbeidet er helt nødvendig for at vi skal kunne gjøre en god jobb, blant annet for å motarbeide overnasjonale trusler som terrorisme.

Lover og regler

  1. Nei. Alt Etterretningstjenesten gjør er hjemlet i norsk lov og i folkeretten. 

  2. Etterretningstjenestens oppdrag er å avdekke hva andre stater og utenlandske aktører forsøker å holde skjult. For å løse dette oppdraget må vi ta i bruk metoder som normalt vil anses å være utenfor lovlige rammer i de landene vi opererer i. I internasjonal rett er ikke slik etterretningsvirksomhet ulovlig, men metodene er gjerne kriminalisert i staters egne nasjonale lovgivninger. 

    Du kan lese mer om etterretningsvirksomhetens legalitet og legitimitet her.

  3. Nei, bare offentlige myndigheter kan anmode om informasjon fra oss. For organer utenfor Forsvarsdepartementet og Forsvaret som militær organisasjon må slike henvendelser være klarert med Forsvarsdepartementet.

  4. Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget) inspiserer og kontrollerer tjenesten flere ganger i året. En del særskilte saker må forelegges Forsvarsdepartementet for beslutning (Etterretningstjenesteloven § 2-5). Riksrevisjonen kontrollerer våre regnskaper.

Jobb og karriere

  1. Ved å søke jobb på vanlig måte når vi lyser ut stillinger. Du kan også melde din interesse i vår database for å holdes oppdatert på stillinger som er relevante for deg.

    Du kan se våre ledige stillinger eller melde din interesse her.

    Vi oppfordrer våre stillingssøkere å vise diskresjon rundt sin søknadsprosess.

  2. Etterretningstjenesten følger ordinære statlige rekrutterings- og seleksjonsprosesser. I tillegg foreligger det noen ekstra vilkår for de som skal ansettes hos oss. Du må:

    • Kunne sikkerhetsklareres på høyt nivå, primært strengt hemmelig
    • Inneha norsk statsborgerskap ved ansettelsestidspunktet 
    • Inngå avtale om livsvarig taushetsplikt
    • Inngå avtale om beordringsplikt 
    • Ved behov: tilfredsstille stillingens fysiske minstekrav

    Du kan lese mer om vilkårene for ansettelse her.

  3. Nei. Denne type krav ville ha hindret oss fra å ansette den brede kompetansen vi behøver. Vi er avhengig av faglig bredde fra en lang rekke sektorer. Hos oss finner du alt fra akademikere, språkkyndige, offiserer, HR, logistikkansatte, teknikere og spydspissen innen IT. Det viktigste du kan stille med, er relevant erfaring og høy faglig og personlig integritet. Å jobbe innenfor etterretning lærer du hos oss.

  4. Etterretningstjenesten trenger folk fra både sivil og militær sektor for å dekke et bredt spekter av fagfelt og kompetanse innen etterretningsfag, teknologi, vitenskap, språk og kultur, samt fagpersonell innen en rekke støttefunksjoner som holder organisasjonen gående. Høyere utdanning er ikke alltid et krav, men flesteparten av våre stillinger vil typisk kreve en bachelor- eller masterutdanning.

    Listen over relevante utdannelser kan på mange måter sies å være utømmelig, men noen eksempler på egnet utdannelse som er særlig relevante innen etterretningsfaglig arbeid, er statsvitenskap, språk, kultur- og områdekunnskap, ingeniørfag, fysikk og teknologi for å nevne noen.

    Av militær utdanning er Forsvarets bachelor- og mastergradprogrammer aktuelle. Spesielt relevante er bachelorprogrammene til Forsvarets høyskole innen telematikk og språk- og etterretningsfag. For sivilt utdannede tilbyr Forsvarets høyskole også et årsstudium innen ledelse og militære operasjoner som er egnet hos oss.

  5. Våre ansatte er initiativrike og tar ansvar for sin del av tjenestens overordnede oppdrag, og spiller kollegaene sine gode. Vi er også opptatt av at våre ansatte har høy faglig og personlig integritet, er reflekterte og robuste, da vi ofte jobber i krevende landskap der vi både skal forstå komplekse problemstillinger med korte tidsfrister og formidle konsise etterretninger til oppdragsgiverne våre.

Vil du bidra til å trygge Norge?

Her kan du lese mer om jobb og karrieremuligheter i Etterretningstjenesten.

Pil til høyre
20220428th_ 25522