20220428th_ 25250

Kontroll og regulering

Etterretningstjenesten følger en egen lov. Den forteller oss hva vi kan og ikke kan gjøre.

Etterretningstjenestens oppgave er å beskytte Norge ved å avdekke og belyse fremmede staters og andre utenlandske aktørers intensjoner. For å løse oppdraget har vi mandat i det norske lovverket til å benytte metoder som normalt vil anes å være utenfor lovens rammer i de landene vi opererer i. Folkerettslig er ikke slik etterretningsvirksomhet ulovlig, men tjenesten skal ikke opptre i strid med norske lover og verdisett.

Disse forholdene stiller strenge krav til Etterretningstjenestens egenkontroll og verdigrunnlag. For å tydeliggjøre tjenestens mandat er vi underlagt egen lov som skal sikre at vi handler i tråd med norske lover og folkeretten. Videre er vi underlagt demokratiske kontrollorganer.

Etterretningstjenesteloven regulerer hvordan vi kan jobbe

Tjenestens rettslige rammer følger ny lov om Etterretningstjenesten av 19. juni 2020 (e-loven). Den erstatter e-loven fra 1998, samt instruks om Etterretningstjenesten. Loven regulerer Etterretningstjenestens oppgaver, overordnede styringsmekanismer, vilkår og metoder for innhenting av informasjon, nasjonalt og internasjonalt samarbeid, informasjonsutveksling, behandling av personopplysninger m.m.

E-loven angir også forbud og begrensinger for hva Etterretningstjenesten kan gjøre. En sentral begrensning er at det som hovedregel ikke skal benyttes inngripende innhentingsmetoder overfor personer i Norge. Videre skal ikke Etterretningstjenesten innhente informasjon for politiformål eller drive med såkalt industrispionasje.

Loven verner også enkelte yrkesgrupper gjennom et såkalt betroelsesvern, som innebærer at Etterretningstjenesten som utgangspunkt ikke kan behandle fortrolig kommunikasjon med for eksempel advokater og helsepersonell, samt opplysninger som kan avsløre hvem som er kilde til en journalist. Samlet skal begrensningene bidra til at Etterretningstjenestens virksomhet ikke uforholdsmessig går på bekostning av særlig viktige rettsprinsipper, som for eksempel ytringsfrihet.

20220428th_ 24769.jpg


E-loven angir rammene for etablering av nasjonalt og internasjonalt samarbeid, og pålegger Etterretningstjenesten å samarbeide med nasjonale myndigheter om grenseoverskridende trusler, forsvar mot og håndtering av alvorlige hendelser i det digitale rom og andre prioriterte saksområder. I dag samarbeider Etterretningstjenesten blant annet med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) på disse områdene. Kongen i statsråd vedtok 13. oktober 2006 instruks om samarbeid mellom Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste. Instruksen er gitt for å fremme samarbeidet mellom tjenestene, for å sikre at de samlede ressursene til tjenestene effektivt kan møte aktuelle trusler og sikkerhetsutfordringer, at tjenestene er koordinert og samordnet, og for å tydeliggjøre ansvarsforholdene mellom tjenestene.

Videre kontrolleres Etterretningstjenestens virksomhet av Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget). Utvalget skal ivareta den enkeltes rettssikkerhet og påse at tjenesten holder seg innenfor lovens rammer. EOS-utvalgets kontroll er hjemlet i lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-kontrolloven) av 3. februar 1995. Kontroll av tjenestens regnskaper utføres av Riksrevisjonen.

Eksterne lenker:

Innhold

  1. Etterretningstjenestens rapport «Fokus» er én av tre offentlige trussel- og risikovurderinger som utgis i første kvartal hvert år. De øvrige gis ut av Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

    • ETTERRETNINGSTJENESTEN (E-tjenesten) er Norges utenlandsetterretningstjeneste. Tjenesten er underlagt forsvarssjefen, men arbeidet omfatter både sivile og militære problemstillinger. E-tjenestens hovedoppgaver er å varsle om ytre trusler mot Norge og prioriterte norske interesser, støtte Forsvaret og forsvarsallianser Norge deltar i, og understøtte politiske beslutningsprosesser med informasjon av spesiell interesse for norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. I den årlige trusselvurderingen «FOKUS» gir E-tjenesten sin analyse av status og forventet utvikling innenfor tematiske og geografiske områder som tjenesten vurderer som særlig relevant for norsk sikkerhet og nasjonale interesser.
       
    • POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE (PST) er Norges nasjonale innenlands etterretnings- og sikkerhetstjeneste, underlagt justis- og beredskapsministeren. PST har som oppgave å forebygge og etterforske alvorlig kriminalitet mot nasjonens sikkerhet. Som ledd i dette skal tjenesten identifisere og vurdere trusler knyttet til etterretning, sabotasje, spredning av masseødeleggelsesvåpen, terror og ekstremisme. Vurderingene skal bidra i utformingen av politikk og støtte politiske beslutningsprosesser. PSTs årlige trusselvurdering er en del av tjenestens åpne samfunnskommunikasjon der det redegjøres for forventet utvikling i trusselbildet.
       
    • NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET (NSM) er Norges fagmyndighet for forebyggende nasjonal sikkerhet. Direktoratet gir råd om og gjennomfører tilsyn og andre kontrollaktiviteter knyttet til sikring av informasjon, systemer, objekter og infrastruktur av nasjonal betydning. NSM har også et nasjonalt ansvar for å av - dekke, varsle og koordinere håndtering av alvorlige IKT-angrep. «Risiko»-rapporten er NSMs årlige vurdering av risikobildet for nasjonal sikkerhet. I rapporten vurderer NSM hvordan sårbarheter i norske virksomheter og samfunnsfunksjoner påvirker risikobildet, i lys av trusselbildet slik det vurderes av Etterretningstjenesten og PST. Rapporten anbefaler også tiltak for å redusere risiko forbundet med sikkerhetstruende virksomhet
  2. Nils Andreas Stensønes Fokus

    Vi står i dag overfor en farligere sikkerhetspolitisk situasjon enn for et år siden. Utviklingen framover er usikker. Interessekonfliktene mellom autoritære stater og Vesten blir tydeligere. Russiske og kinesiske makthavere deler ambisjonen om å redusere Vestens innflytelse i det internasjonale systemet og etablere en verdensorden der liberale verdier som demokrati og ytringsfrihet ikke er styrende. Samarbeidet mellom autoritære stater øker. Den internasjonale rettsordenen svekkes, og verden ruster opp.

    Russland oppfatter Ukraina-krigen som en stedfortrederkrig med Vesten, og Moskva gir ikke opp målet om å ødelegge den ukrainske militærmakten og sikre kontroll over landet. Økt våpenproduksjon, økt tilgang på mannskaper og betydelig støtte fra andre autoritære stater peker mot at Russland er i ferd med å styrke seg vis-á-vis Ukraina. Ukraina fortsetter å vise en enorm kampmoral, men er helt avhengig av vestlig støtte for å forsvare seg og ta tilbake initiativet.

    Krigen mellom Israel og Hamas har stort radikaliseringspotensial og bidrar til å øke terrortrusselen i Europa. Både IS og al-Qaida har oppfordret til angrep på israelske mål, og IS har forsøkt å gjennomføre flere angrep i Europa. Triggerhendelser kan øke terrortrusselen også mot Norge.

    Den videre sikkerhetspolitiske utviklingen avhenger ikke bare av trusselbildet vi beskriver, men også av hvordan Vesten velger å forholde seg til utviklingen. Mange land avholder valg i år. Den sikkerhetspolitiske spenningen og økonomiske usikkerheten øker de politiske motsetningene også i vestlige land.

    Etterretningstjenestens hovedoppdrag er å varsle om trusler mot Norge og norske interesser. Fokus er Etterretningstjenestens årlige åpne trusselvurdering og må ses i sammenheng med andre perspektiver. Vi legger vekt på å omtale trusselaktørene og beskrive utviklingstrekk vi mener er av sikkerhetsmessig betydning for Norge i året som kommer. Fokus 2024 er det 14. i rekken og vårt bidrag til det offentlige ordskiftet.

    Viseadmiral Nils Andreas Stensønes
    Sjef Etterretningstjenesten

    Redaksjonen ble avsluttet 26. januar 2024

Endrede sikkerhetspolitiske rammebetingelser

Kapittel 1

Pil til høyre
Kapittelkart2024_k1

Russlands varige brudd med vesten

Kapittel 2

Pil til høyre
Kapittelkart2024_k2

Kinas globale ambisjoner

Kapittel 3

Pil til høyre
Kapittelkart2024_k3

Rustningskappløpet skyter fart

Kapittel 4

Pil til høyre
Kapittelkart2024_k4

Avspenningsprosesser i Midtøsten på vent

Kapittel 5

Pil til høyre
Kapittelkart2024_k5_v2

Terrortrusselen mot Europa

Kapittel 6

Pil til høyre
Kapittelkart2024_k6a