Forskning og utvikling

Prosjekter

1. Etterretning som beslutningsstøtte

   I forskningslitteraturen hevdes det unisont at formålet med etterretning er å gi støtte til nasjonale beslutningstakere. Mantraet til den norske etterretningstjenesten er «relevant, pålitelig og tidsriktig» støtte til våre beslutningstakere. Samtidig er det gjort lite systematisk forskning omkring temaet internasjonalt, og ingenting i Norge.

   Spørsmålet som ønskes undersøkt er hvordan etterretning fungerer i praksis som beslutningsstøtte i kontekst av et stadig mer omskiftelig og komplekst trusselbilde. Forskningen vil ta utgangspunkt i mer generell teori omkring informasjon, ledelse, tillitsbygging og beslutninger, samt i studier på dette fra andre sektorer og bransjer enn etterretning. I tillegg vil det trekkes veksler på forskning fra andre land på det mer spesifikke spørsmålet om hvilken innflytelse strategisk etterretning har på politiske beslutninger.

   Funn fra disse studiene tyder på at etterretningstjenestene, til tross for en unik tilgang til beslutningstakerne, har relativt liten innflytelse på de beslutningene som faktisk blir tatt. Empirien vil være utvalgte case der hvor etterretning har blitt spilt inn som beslutningsstøtte på strategisk og taktisk nivå siden 1990-tallet.

   Aktuelle problemstillinger:

   • Hvordan brukes etterretning som støtte når politiske beslutninger skal fattes?
      
   • I hvilke situasjoner oppfattes etterretninger som mer og mindre vesentlige for politiske beslutninger?
      
   • Hvilken type etterretningsprodukter betraktes som mest nyttige i ulike beslutningssituasjoner?
      
   • Hva er forutsetningene for å bygge tillit og legitimitet mellom produsent og konsument av etterretning?"
      
   • Hvordan kan man maksimere effekten av etterretning som beslutningsstøtte – med tanke på organisering, prosess og produkt – i kontekst av et stadig mer omskiftelig og komplekst trusselbilde?
2. Etterretning og varsling

   Varsling kan gi beslutningstakere tid til å utforme politikk og iverksette tiltak som kan avverge, motvirke eller redusere konsekvensene av en forestående interessetruende hendelse eller utvikling. Slik varsling er en nøkkeloppgave for enhver etterretningstjeneste, samt andre deler av statsapparatet. Imidlertid har de to siste tiårene vært preget av en rekke kriser som har oppstått uten at ulike lands beslutningstakere var forberedt. Dette kan tyde på at de ikke ble varslet i forkant. Eksempler er terrorangrepene 11. september 2001, finanskrisen i 2008, Georgia-krisen samme år, den arabiske vår i 2011, Russlands annektering av Krim i 2014, covid-utbruddet i Wuhan i 2019, og Talibans raske maktovertakelse i Afghanistan i 2021. Samtidig finnes det eksempler på kriser som man faktisk evnet å varsle.

   Forskningsprosjektet vil studere disse casene, for å finne ut av hvorfor man ikke evnet, eller evnet, å varsle i forkant. Målet er å høste erfaringer som kan bedre evnen til å varsle om fremtidige kriser, men samtidig også å belyse det faktum at etterretning har sine begrensninger. Trolig er en del kriser av en slik natur at de vanskelig kan forutsees. Følgelig vil prosjektet også drøfte hvordan en etterretningstjeneste kan bidra med å gjøre nasjonale beslutningstakere bedre rustet i møte med uforutsette kriser, for eksempel gjennom scenarioarbeid.

   Aktuelle problemstillinger:

   • Hvorfor lykkes ikke etterretningstjenester å varsle enkelte kriser, mens man i andre tilfeller lykkes?
      
   • I hvilken grad kan nye teknologiske verktøy gjøre tjenestene bedre i stand til å varsle?
      
   • Hvilke muligheter og begrensninger ligger i indikatorbasert varsling?
      
   • Hvordan kan man dra best nytte av metoder for fremtidsanalyser og horisontscanning i varslingsøyemed?
3. Bruk av akademisk teori og metodekunnskap i etterretningsanalyse

   Etterretningsanalytikere besitter typisk omfattende teoretisk og metodisk kunnskap ervervet gjennom relevant akademisk skolering på master- og doktorgradsnivå. Slik kunnskap fra disipliner som for eksempel statsvitenskap, historie eller konfliktstudier har mulig stor praktisk verdi i utøvelsen av etterretningsanalysen. Selv om etterretningslitteraturen erkjenner den sentrale verdien av dyp fagkompetanse, er den praktiske verdien slik kunnskap har i etterretningsproduksjonen lite diskutert. 

   Vår arbeidshypotese er at denne kunnskapen i liten grad er systematisk fremdyrket og utviklet i etterretningsorganisasjonene. Vi ønsker derfor å undersøke i hvilken grad analytikernes akademiske teori- og metodekunnskap anvendes i praksis i etterretningsproduksjonen. Undersøkelsen vil ta utgangspunkt i ulike case hvor det vil være naturlig å bruke denne typen innsikt i analyseprosessen. Vi vil også se på hvordan analysemiljøer bedre kan utnytte potensialet i den eksisterende akademiske teori- og metodekunnskapen, samt de mulige fallgruver som ligger i bruk av slik kunnskap.

   Aktuelle problemstillinger:

   • I hvilken grad blir teoretisk og metodisk kunnskap fra disipliner som for eksempel statsvitenskap, historie eller konfliktstudier brukt i analyseprosessen?
      
   • Hvordan kan analytikernes akademiske teori- og metodekunnskap bedre utnyttes for å heve kvaliteten på etterretningsanalysen?
      
   • Hvilke mulige fallgruver er knyttet til bruk av slik kunnskap?
4. Harde etterretningsmål

   Harde statlige aktører er igjen i økende grad et prioritert mål for etterretningstjenester. Mens mye av fokuset til vestlige etterretningstjenester i løpet av de siste to tiårene har vært rettet mot CT og støtte til COIN-operasjoner, preges trusselbildet i dag stadig mer av autoritære og selvhevdende statlige aktører. For enhver etterretningstjeneste er dette er typisk harde mål, med meget begrensede aksesser og effektiv kontraetterretning. Målet med dette prosjektet er todelt: På den ene siden vil vi søke å bidra med økt kunnskap om de harde statlige målene etterretningstjenester står ovenfor. På den andre siden vil vi identifisere og drøfte metodiske utfordringer knyttet til det å jobbe med slike mål, og foreslå mulige tilnærminger for å løse noen av disse utfordringene.

   Aktuelle problemstillinger:

   • Hvordan identifisere de mest innflytelsesrike aktørene i lukkede autoritære stater?
      
   • Hvordan kan etterretning bidra til å varsle og analysere viktige politiske endringer?
      
   • Hvilke muligheter og begrensninger ligger i bruk av etablerte etterretningsmetoder innen f.eks. OSINT, SOMINT og HUMINT?
5. Etterretning og digital transformasjon

   Digitale teknologier preger vår tids utvikling og legger til rette for en digital transformasjon av etterretnings­virksomheten. Nye digitale teknologier muliggjør effektivisering og integrering av etterretnings­prosesser, slik digitale teknologier har effektivisert og integrert prosesser innen bank-, finans- og helsesektorene. Slike teknologier åpner også opp for nye typer produkter på samme måte som digital teknologi har transformert tradisjonelle mediehus og nyhetsflater.

   Dette prosjektet skal høste erfaringer fra ulike sektorer, og omdanne disse til kunnskap om hvordan Etterretnings­tjenesten best mulig kan dra nytte av nye digitale teknologier for å løse sitt stadig mer krevende samfunnsoppdrag. En digital transformasjon er en forutsetning for at tjenesten skal kunne opprettholde evnen til levere rettidig, relevant og pålitelig beslutningsstøtte.

   Aktuelle problemstillinger:

   • Hvordan kan man gjennom digital transformasjon gi bedre etterretningsstøtte til beslutningstakere?
      
   • Hvordan skal digital transformasjon reflekteres i virksomhetens strategi, og hvilke krav stiller digital transformasjon til ledelse?
      
   • Hvordan kan man best utnytte digital teknologi til å mer effektivt prosessere stadig større datamengder?