↑
Én ble drept og sju såret i et knivangrep i Mulhouse i Frankrike 22. februar 2025. Frankrikes president har fordømt angrepet og kalt det en «islamistisk terrorhandling». Bilde: Jean-Francois Frey / EPA / NTB
. . .
Terrortrusselen mot Europa
Terrortrusselen mot Vesten forblir reell
De siste to årene har angrepsaktiviteten fra militante islamister mot Vesten økt markant. Terrortrusselen fra militante islamistgrupper kommer hovedsakelig fra Den islamske staten (IS), enten via inspirerte eller veiledede angrep. IS’ Afghanistan-filial (ISKP) og IS-Somalia representerer den største trusselen når det gjelder veiledning til angrep.
De siste ti årene har trusselen fra IS mot Europa endret karakter. I dag er andelen angrep som avverges høy, og de angrepene som gjennomføres, er hovedsakelig utført av enkeltstående, IS-inspirerte personer med enkle angrepsmidler.
Mot et nytt kalifat
De sterkeste filialene til al-Qaida (AQ) og IS, i militær så vel som økonomisk forstand, befinner seg i dag i Afrika. Flere samfunn på kontinentet preges av dype lokale konfliktlinjer og et fraværende statsapparat. Dette utnytter begge organisasjoner ved å ta opp i seg eller danne allianser med lokale militante grupper.
Både IS og AQ har som overordnet mål å opprette et kalifat styrt etter deres ideologi. Begge søker å posisjonere seg som konkurrerende maktfaktorer til nasjonale myndigheter. Særlig har IS Vest-Afrika Provins (ISWAP) i Nigeria og AQ-filialene al-Shabaab og JNIM i henholdsvis Somalia og Mali oppnådd betydelige territoriale fremskritt. Fremgangen i Afrika har vært viktig for å opprettholde et globalt fotfeste. Gruppene utgjør en betydelig trussel i sine kjerneområder, også mot vestlige interesser.
Dersom IS og AQ lykkes med å opprette kalifat, kan det inspirere sympatisører i Vesten til å slutte seg til gruppene, og flere europeiske fremmedkrigere vil også øke trusselen mot Norge og Vesten. Tidligere har europeiske fremmedkrigere utnyttet sine kontakter og språkferdigheter til å oppfordre til og veilede terrorangrep i Europa.
Terrorgrupper vokser i konfliktområder
Konflikt og politisk ustabilitet skaper gunstige vekstvilkår for terrorgrupper. Den islamske staten (IS) og al-Qaida (AQ) fokuserer på å ekspandere i slike konfliktområder, hvor levekårene er dårlige og statsapparatet er helt eller delvis fraværende.
Begge organisasjoner bygger seg systematisk opp. De utvider filialene i Afrika og Asia, og de styrker sin økonomi, sine militære kapasiteter og sin evne til å utføre terror.
En konvoi med maliske lastebiler i Elfenbenskysten venter på å krysse grensen og frakte drivstoff tilbake til Malis hovedstat Bamako, 31. oktober 2025. Konvoiene eskorteres av militære kjøretøy for å beskytte mot angrep fra JNIM, al-Qaidas filial i Mali, som har erklært at ingen flere tankbiler skal få slippe inn i landet. Bilde: Issouf SANOGO / AFP / NTB
Terrortrusselen fra høyreekstremister består
Det har vært en svak økning i angrepsaktiviteten fra høyreekstremister i Vesten i 2025, og det forventes at aktiviteten holder seg på tilsvarende nivå i 2026. Terrortrusselen fra høyreekstremister kommer primært fra soloaktører tilknyttet transnasjonale, internettbaserte grupper og nettverk. I slike miljøer spiller ideologi en mindre sentral rolle enn tidligere, og meningsutvekslingen domineres i økende grad av intenst voldsinnhold. Spesielt gjelder dette miljøer med en yngre medlemsmasse. Fravær av etablerte høyreekstreme terrororganisasjoner begrenser likevel høyreekstremisters evne til å planlegge, finansiere og koordinere komplekse angrep.
Det er sannsynlig at aktører med knytninger til den russiske stat er aktive i digitale høyreekstreme nettverk, og at de både kan bidra til radikalisering og til å sette høyreekstremister bedre i stand til å gjennomføre angrep. Kombinasjonen av voldsfokus og involvering fra statstilknyttede aktører kan på sikt føre til økt trussel fra høyreekstremister.
« TILBAKE
Midtøsten
