Interessesfærenes tilbakekomst

Utilslørt egeninteresse og egenrådig fremferd gir seg utslag også i Arktis. Moskva og Beijing følger svært nøye med på Washingtons uttalelser om ambisjoner for Grønland. En endring av status quo i Arktis medfører risiko for at Russland og Kina også endrer sine ambisjoner og opptreden i regionen.

Interessesfærenes tilbakekomst er bare ett uttrykk for den større omveltningen Norge står overfor. Også andre utviklingstrekk vil ha vidtrekkende konsekvenser for norske interesser. 

En annen form for geopolitikk
Flere stater søker en mindre normbasert tilnærming til transnasjonale spørsmål. Svekkelse av internasjonale institusjoner opprettet i kjølvannet av andre verdenskrig åpner for multilaterale organisasjoner, deriblant SCO og BRICS. Kina, som den ledende stemmen, hevder å stå for et verdinøytralt diplomati bygget på ikke-intervensjon og statssuverenitet, men som like fullt er tuftet på stormaktspolitiske interesser. Kina, Russland og Iran bygger også opp alternative finansielle strukturer for å gjøre seg mindre avhengige av amerikanske dollar og vestlig økonomi, og mer motstandsdyktige i møte med vestlig politikk.

Politisk fremferd som hviler på militær makt og autoritært samarbeid
I Europa forblir krigen i Ukraina et tydelig og brutalt uttrykk for russisk maktpolitikk. Det har ført til den største forsvarsomstillingen i Europa siden begynnelsen på den kalde krigen. Kreml har tro på at det er mulig å gjeninntre som global stormakt, med militær makt som det viktigste politiske virkemiddelet. Den innenrikspolitiske utviklingen går i stadig mer autoritær retning, samtidig som samarbeidet med andre autoritære stater fremskynder ferden bort fra det øvrige Europa.

Mindre handlingsrom for små stater
Stormaktenes økende bruk av militærmakt, press og trusler forsterker samtidig russiske og kinesiske narrativer om hvordan internasjonal politikk fungerer overfor et stort antall av verdens land. Flere trer inn i et fellesskap av autoritære stater ledet an av president Xi. Militærparaden i Beijing 3. september i fjor var illustrerende: Xi førte an i et opptog av statsledere som står i opposisjon til et oppfattet vestlig hegemoni. I møte med denne utviklingen finner flere stater det også opportunt å velge nøytralitet. 

Tiltakende våpenkappløp og avskrekking
Maktbalansen mellom kjernevåpenstatene er i endring. Kina har oppnådd kontinuerlig andreslagsevne og drives av ambisjonen om jevnbyrdighet med USA. For Russland skal innføring av nye kjernevåpentyper og andre strategiske våpen sikre landet flere muligheter til å avskrekke og eskalere. I mangel av nye rustningsavtaler kan både testaktivitet samt mengde og antall typer russiske kjernevåpen på Kola øke på sikt. Den økte spenningen kan også føre til mer russisk militær aktivitet og strategisk avskrekking i norske nærområder.

Større risiko i investeringer og handel
Investeringer og internasjonal handel preges av økende proteksjonisme og behov for ressurssikkerhet, som tilgang på kritiske råvarer og kontroll over infrastruktur. Globale avhengighetsforhold som siden 1980-tallet har blitt solgt inn som sikkerhetspolitisk gunstig avdekkes som systemiske svakheter. Beijing ser europeiske land som lite motstandsdyktige i møte med kinesisk dominans i globale verdikjeder. Kinas aktivitet og posisjonering har ikke bare som mål å sikre kinesiske interesser i dag, men også å skape flere avhengighetspunkter som til sammen kan gi Kina avgjørende fortrinn i en eventuell fremtidig konflikt. Russland anser på sin side det europeiske samfunnets digitale avhengigheter som sårbart for ulike typer press.

NESTE »

Russland og Kina som arktiske aktører