Beijing har initiativet

Beijing og Washington har begge pekt på den andre som den største trusselen mot nasjonal sikkerhet, og Beijing ser på rivalisering med et USA-ledet Vesten som Kinas sentrale geopolitiske utfordring. 

Her samarbeider Beijing tett med Moskva, som deler Kinas mål om å svekke både Vestens definisjonsmakt for internasjonal samhandling og USAs globale lederposisjon.

Sikkerhetspolitikk og økonomi

—

Det kinesiske regimet har over tid jobbet for å gjøre økonomien mer sanksjonssikker, og Kinas evne til å stå imot eksternt press er styrket. Handelskrigen med USA har fungert som en stresstest for kinesisk økonomi, som har vist seg robust i møte med høye amerikanske tollsatser.

Kina har oppnådd en dominerende posisjon i verdikjeder innenfor forsvarsmateriell, teknologiutvikling og energi. Europas behov for militær opprustning og mål om grønn omstilling fordrer tilgang til flere av verdikjedene som Kina kontrollerer. For Beijing representerer andre lands avhengighet av import fra Kina et handlingsrom. Kina vil søke å utnytte situasjonen til å styrke sin stilling overfor enkeltland, og å undergrave forsøk på å danne en felleseuropeisk blokk for å håndtere Kina-spørsmål.

Handelspolitikk brukes for å øke global innflytelse
Kina posisjonerer seg som en global stormakt og mobiliserer støtte til arbeidet med å endre dagens verdensorden. Kina søker å fremstå som en stabil, forutsigbar og pålitelig partner, og som et alternativ til USA.

Vektlegging av ikke-innblanding har gjort samarbeid med Kina attraktivt for flere land. Beijing stiller ikke krav om å styrke demokratiske institusjoner og menneskerettigheter. Samarbeidet vil like fullt skje på kinesiske premisser og under forutsetning av at det er gunstig for Kina, økonomisk så vel som politisk.

Nyetableringer i Europa gir økt handlingsrom
Omfattende eierinteresser i ulike verdikjeder er illustrerende for Kinas tilnærming. Blant annet investerer kinesiske selskap i utvinning av metaller og mineraler som inngår i elektronikk og batterier. Kinesiske statseide selskap har vesentlige fotavtrykk innen mineraler og gruvedrift globalt, samtidig som kinesiske myndigheter fremmer investerings- og handelssamarbeid. 

I Europa har Kinas satsing på elbiler ført til en rekke nye batteriproduksjonsanlegg. Dette er et eksempel på geografisk spredning av produksjonsfasiliteter, som sørger for at Kinas eksponering i møte med reguleringstiltak blir spredt og tiltakene enklere å omgå. Fleksibiliteten dette skaper forsterkes av utstrakt kontroll over enkelte verdikjeder og støtte gjennom statlige mekanismer.

Kontroll over vesentlige deler av verdikjeden gjør det svært krevende for andre aktører å bygge opp konkurransedyktige alternativer på kort sikt. Dette er noe kinesiske myndigheter er kjent med og vil søke å utnytte.

Etterretnings- og påvirkningstrusselen mot Europa består
De siste årene har flere saker om kinesisk etterretnings- og påvirkningsaktivitet i Europa blitt offentliggjort. Virksomheten har blant annet utspilt seg i Storbritannia, Belgia, Tyskland, Estland og Sverige, og personene har i de fleste tilfeller vært statsborger i det landet de har utført oppdrag i. Sakene omhandler blant annet forsøk på å innhente sensitiv politisk informasjon, overvåking av kinesisk diaspora og forsøk på å påvirke politikeres standpunkt. Fremtredende tema har vært handelspolitikk, Taiwan og oppmerksomhet om menneskerettighetssituasjonen i Kina.

Kinesiske etterretningstjenester har bedrevet innhentingsaktivitet og forfølgelse av dissidenter og kinesiske minoriteter i Europa over flere tiår. Kinas cyberaktører gjennomfører cyberoperasjoner mot Vesten i første rekke for å hente ut informasjon. Kompromitteringsforsøk retter seg både mot statlig og privat sektor, og virksomheter som produserer teknologi og elektronisk kommunikasjon er særlig utsatt. Kina benytter et system av private selskap for å unngå at aktiviteten kobles til landet. I tillegg er det eksempler på at kinesiske cyberaktører har posisjonert seg i vestlig infrastruktur, en tilgang som potensielt kan utnyttes til å påføre skade i en sikkerhetspolitisk tilspisset situasjon.

Militær utvikling

—

Forsvarsmodernisering rettes inn mot hundreårsmarkering 
I 2027 vil det være hundre år siden Kinas væpnede styrker, Folkets frigjøringshær (PLA), ble opprettet. For Beijing er dette en viktig milepæl inn mot målet om «et forsvar i verdensklasse» innen 2049. Kinas forsvarsbudsjett har de siste årene økt med om lag sju prosent årlig og ventes å fortsette å vokse i samme tempo. Det vil også bety større og mer realistiske øvelser, innfasing av ny teknologi og videreutvikling av et nettverksbasert forsvar.

Kinas sivile industri gjør rask modernisering mulig. Et eksempel er landets skipsbyggingskapasitet. Kina bygger i dag over halvparten av alle skip i verden. Med om lag 400 kamp- og støttefartøy er Kinas marine verdens største målt i antall skip, og den vil fortsette å vokse i årene fremover. Blant annet ventes et hangarskip for større droner og helikopter overlevert marinen i 2026 eller tidlig i 2027. I tillegg har bygging av Kinas fjerde hangarskip startet opp, og utvikling av mer stillegående ubåter fortsetter.

Kinas militærmakt står likevel overfor enkelte utfordringer. Styrkene mangler krigserfaring, og PLAs evne til å prestere i en væpnet konflikt er uprøvd. Styrkene har trolig mangelfull evne til å samhandle i strid. Mye av øvingsaktiviteten som er ment å fremvise en slik evne er regissert. Deler av PLA sliter også med utdatert materiell; blant annet består bombeflyflåten av aldrende maskiner med kort rekkevidde.

PLA søker evne til å innlemme Taiwan med makt 
Beijing fremholder at Taiwan er en uløselig del av Kina, og forening med fastlandet står sentralt i Kinas stormaktsambisjoner. Kina søker å presse Taipei til å gi innrømmelser uten unilateralt å eskalere til væpnet konflikt, og å avskrekke andre stater fra å involvere seg i Taiwan-spørsmålet. Et uttrykk for dette er mer omfattende kinesiske fellesøvelser nær Taiwan.

Beijing har normalisert høy treningsaktivitet rundt øya. Det forekommer tilnærmet daglig aktivitet både til sjøs og i luften, i tillegg til én til to store årlige øvelser som samler flere våpengrener og teaterkommandoer. I desember 2025 gjennomførte Kina årets andre store blokadeøvelse rundt Taiwan, kort tid etter at USA offentliggjorde landets største våpensalg til Taiwan noensinne. Aktiviteten rundt Taiwan ventes å fortsette å tilta.