Russland og Kina som arktiske aktører

Det er i russisk interesse at diskusjonen om Grønland skaper usikkerhet og potensiell konflikt mellom Europa og USA. Russland vil også kunne utnytte situasjonen i sitt eget narrativ om at det er legitimt for stormakter å legge føringer for mindre stater.

Beijing ser på all uenighet og usikkerhet i det transatlantiske partnerskapet som en mulighet til å øke kinesisk handlingsrom overfor Europa.

Sikkerhetspolitisk utvikling kan påvirke Moskvas kontrollbehov
Russisk Arktis forblir viktig både i lys av regimets militære og økonomiske ambisjoner og for Russlands avskrekkingsevne. Nasjonal utvikling, med satsinger i Barentshavsregionen og langs Den nordlige sjørute (NSR), skal bidra til å styrke russisk tilstedeværelse og aktivitet.

Mens krigen raser i Ukraina har Kreml søkt å holde Arktis utenfor konfrontasjonen med Vesten. Regimets oppfatning er like fullt at interessemotsetninger mellom Russland og andre arktiske aktører kan føre til sikkerhetspolitisk forverring og true russiske interesser.

NATO har rutinemessig tilstedeværelse i norske nærområder, og Russland vil fortsette å anklage Norge for å legge til rette for vestlig militarisering av Arktis. Dersom Russland oppfatter nasjonal handlefrihet i regionen som truet, kan det føre til mer selvhevdende opptreden overfor Vesten. Dette kan komme til uttrykk gjennom mer offensiv fremferd fra russiske styrker.

Svalbardpolitikk formes av mistro og ambisjoner
Større mistro til allierte ambisjoner har også ført til skjerpet retorikk fra Moskva om norsk svalbardpolitikk. Å hindre NATO i å bruke Svalbard militært ligger fast. Sett fra Moskva, gjør Svalbards strategiske plassering det nødvendig for Russland å opprettholde tilstedeværelse.

Det er tegn på at Kreml søker å gjøre bosettingen i Barentsburg mindre avhengig av norsk infrastruktur for forsyninger og transport. Ett planlagt tiltak er faste skipsanløp fra Russland. Grunnlaget for russisk tilstedeværelse på Svalbard vil i hovedsak fortsatt være basert på kullutvinning, turisme og forskning.

Russiske utviklingsambisjoner trekkes ned
Russland er langt unna å nå utviklingsmålene for sin arktiske sone, og ambisjonene vil trolig bli justert ned. Slitasje på infrastruktur og materiell så vel som manglende økonomisk grunnlag legger begrensninger. Det samme gjelder samarbeid i BRICS-rammen. Russiske myndigheter har kommet med flere initiativer til arktisk samarbeid de siste årene, men disse har blitt møtt med liten interesse fra ikke-arktiske stater. Unntaket er Kina.

Kina og Russland utvider det arktiske samarbeidet
Det kinesisk-russiske samarbeidet i Arktis vil fortsette å vokse, især så lenge Ukraina-krigen fortsetter og vestlige sanksjoner består. For Kina forblir Russland den viktigste samarbeidspartneren for å få innpass i Arktis. Russland på sin side har få andre partnere å samarbeide med for å nå sine utviklingsmål i regionen.

Felles kinesisk-russiske investeringer fortsetter å øke, spesielt innen forskning, energi og infrastruktur. De største samarbeidsprosjektene tilhører energisektoren, særlig flytende naturgass (LNG). Videre samarbeider landene om utvikling av NSR, og har som mål å øke skipstrafikken, utvide infrastruktur, bygge polare fartøy, utdanne arbeidskraft og styrke konkurranseevnen i forhold til andre maritime ruter. Kina bidrar med kapital og industriell kapasitet, mens Russland har isbryterkompetanse og tilgang til naturressurser.

Kina styrker nasjonal polar evne
Kinas tilstedeværelse og kapasitetsutvikling er økende både i Arktis og Antarktis. Beijing har som mål å styrke kinesisk innflytelse over hvordan polområdene forvaltes og å sikre Kina tilgang til strategiske sjøruter og naturressurser.

I 2025 seilte Kina med fem forskningsskip i Polhavet, en økning fra tre i 2024 og ett i foregående år. Flere isbrytere åpner for hyppigere seilaser og styrker evnen til å kartlegge regionen for sivile og militære formål. I tillegg gjennomførte Kina for første gang bemannede dykk til den arktiske havbunnen.

På lengre sikt er det Kinas ambisjon å utvikle evnen til å ope­rere selvstendig i polare strøk, militært så vel som sivilt. PLA tilskriver polområdene militærstrategisk betydning, og vil støtte seg på teknologi og kunnskap både fra sivil og militær sektor for å gjennomføre operasjoner.

Også kinesiske aktører ventes å jobbe for å styrke tilstedeværelsen på Svalbard. Øygruppa er strategisk plassert for fremtidige sjøfartsruter og polarforskning – sentrale faktorer når det gjelder å befeste Kinas rolle som arktisk aktør.

Polområdene spiller i tillegg en sentral rolle i Kinas utnyttelse av verdensrommet. Beijing søker å øke tilgangen til arktisk infrastruktur til støtte for det nasjonale romprogrammet.