↑
Kinas president Xi Jinping tas imot i Moskva, 20. mars 2023. Bilde: Xie Huanchi / Xinhua / NTB
. . .
Felles front mot Vesten
Partnerskapet bygger på at begge viser respekt for den andres kjerneinteresser. Beijing forventer støtte for sitt syn på Taiwan-spørsmålet og at russiske myndigheter bidrar til å begrense taiwanske aktørers handlingsrom både i Russland og internasjonalt. I tillegg er det en forventning om at Russland slår ned på støttespillere av Den 14. Dalai Lama og Falun Gong. I Moskva forventes Kina å unngå å undergrave Russlands innsats i Ukraina og støtte russiske ambisjoner om en ny sikkerhetsarkitektur i Europa, der NATO stenger for nye medlemmer.
For Russland gir samarbeidet mulighet til å utvikle en mer robust militærmakt. Tilsvarende styrkes PLAs evne til å operere i egne nærområder gjennom anskaffelse av russiske militære plattformer og ved å dra nytte av russiske erfaringer fra Ukraina-krigen.
Siden 2022 har Beijing vært bevisst på faren for vestlige sekundærsanksjoner og tilpasset kapitaltilførsel, teknologieksport og handel med russiske aktører. Men tilbakeholdenheten inngår også i en strategi om å utnytte Russlands avhengighet for å få gunstige bilaterale avtaler. Krigen har ført til større russisk avhengighet og dermed ytterligere skjevhet i maktforholdet. Disse faktorene truer likevel ikke den overordnede utviklingen i forholdet.
Internasjonalt vil Kina og Russland fortsette å samarbeide om å bygge ut multilaterale arenaer som kan fungere som motstemme til NATO og EU, som BRICS og Shanghaigruppen (SCO). Et særlig mål er å svekke USAs internasjonale omdømme og innflytelse.
Kina og Russland i Afrika
Beijing og Moskva ser på Afrika som en arena for geopolitisk rivalisering med Vesten, og har bygget opp betydelige interessesfærer på kontinentet.
Kinas investeringer er betydelige, blant annet i infrastruktur, energi og teknologi. Som motytelse får Kina enerett på kritiske råvarer, noe som styrker Kinas innovasjons- og produksjonsevne så vel som globale verdikjededominans. Videre evner Beijing i økende grad å omsette innflytelse på kontinentet til politisk støtte i internasjonale fora.
Tidligere har Kina i hovedsak engasjert seg i forholdsvis stabile områder, særlig i de sørlige og østlige delene av kontinentet. I nyere tid har regimet økt sin involvering i den konfliktherjede Sahel-regionen, hvor vestlige aktører i stor grad har blitt presset ut. Svak statlig kontroll over naturressurser gir store profittmuligheter for kinesiske foretak.
Behov for å beskyttelse fører til sikkerhetssamarbeid med Sahels autoritære regimer, som også importerer store mengder lett militært utstyr fra kinesiske produsenter. Kinas voksende fotavtrykk åpner nye markeder for kinesisk forsvarsindustri og virksomheter med begrenset innpass i Vesten. Videre har Kina blitt en storleverandør av overvåkings- og telekommunikasjonsteknologi i Nord- og Vest-Afrika.
Russland har de siste årene knyttet bånd til en rekke afrikanske stater som tidligere har vært allierte av Vesten, med mål om å sikre strategiske partnerskap og langsiktige avhengighetsforhold.
Moskva har i langt større grad enn Kina vist seg villig til å involvere seg direkte i væpnede konflikter for økonomisk og politisk vinning, og har betydelig militær tilstedeværelse i flere afrikanske land. Russisk involvering forsterker autoritære trender, og i områder under vesentlig russisk innflytelse blir det tilnærmet umulig for internasjonale organisasjoner å drive prosjekter knyttet til menneskerettigheter og demokrati.
Russisk gasseksport til Kina
I dag mottar Kina gassleveranser både gjennom den russiske skyggeflåten for flytende naturgass (LNG) og gassrørledningene som går mellom de to landende.
Høsten 2025 begynte Kina å motta leveranser fra det sanksjonerte russiske Arctic LNG 2-anlegget. Beslutningen viser en endring i kinesisk risikokalkyle, der Beijing tester Vestens vilje til å håndheve sanksjoner.
I 2025 mottok Kina minst 22 LNG-laster, hvorav 21 fra Arctic LNG 2. Alle leveransene gikk til samme terminal, slik at Kina unngikk å eksponere andre terminaler for sanksjonsfare.
Ifølge Gazproms egen rapportering leverte de 38,8 BCM (milliarder kubikkmeter) gass til Kina gjennom rørledningen Power of Siberia 1 i 2025 – for første gang mer til Kina enn til Europa medregnet Tyrkia. 2025 var også det første året Power of Siberia gikk for full planlagt kapasitet.
Kina og Russland forhandler videre om etablering av en ny gassrørledning (Power of Siberia 2). Ved ferdigstilling, ventelig på 2030-tallet, vil kapasiteten for gasseksport fra Russland til Kina nær dobles.
Tross sanksjoner forblir Kina Russlands viktigste handelspartner
Kina bidrar betydelig til Russlands statsfinanser. I tillegg til forbruksvarer eksporterer Kina komponenter og teknologi som er avgjørende for russisk krigsevne.
Handelen mellom Kina og Russland vokste jevnt fra midten av 2010-tallet og tok seg betydelig opp i tiden etter Russlands angrep på Ukraina. I 2024 nådde den totale bilaterale handelen nesten USD 245 milliarder – mer enn en dobling siden 2020. I 2025 gikk handelen for første gang ned på fem år, til om lag USD 228 milliarder. Dette er en naturlig stabilisering av handelsnivået, som særlig påvirkes av skiftende energipriser. Partene legger til rette for noe videre vekst mot 2030, opp mot et symboltungt nivå på USD 300 milliarder, blant annet med oppgradering av transportinfrastruktur.
Begge parter vil likevel ha som mål å dreie fokus bort fra konsumimport og mot felles investeringsprosjekter og teknologisamarbeid, med mål om å redusere sårbarheten for vestlige sanksjoner. Partene jobber kontinuerlig med å finne nye måter å omgå sanksjoner på, og Kina vil særskilt skjerme vestlig-eksponerte kinesiske virksomheter fra risiko. Beijing bruker Vestens sanksjonering av Russland til å lære, og samarbeidet med Moskva gir anledning til å teste ulike mekanismer for omgåelse.
Handelsbalansen mellom Kina og Russland er relativt jevn, med to økonomier som utfyller hverandre med ulike varegrupper. Mens Kina eksporterer industri- og forbruksvarer, består den russiske eksporten til Kina hovedsakelig av energi og andre naturressurser. Russlands avhengighet av eksporten er et svakt ledd i russisk økonomi, og særlig utsatt for synkende kinesisk etterspørsel.
Kina er verdens fremste importør av russisk energi, med råolje som den store inntektskilden for Moskva. Energisamarbeidet har styrket seg de siste årene, og Kina drar fordeler av å importere sanksjonert russisk energi i form av lave priser.
Det militære partnerskapet styrkes på flere områder
Kina og Russland vil fortsette å styrke det militære samarbeidet i 2026, gjennom felles øvelser og økt utveksling i forsvarsindustrien. Landene har de siste årene gjennomført gradvis mer omfattende militære fellesøvelser, med nye elementer som trekkes inn. De to militærmaktene har fortsatt begrenset interoperabilitet, og den primære målsettingen er strategisk signalering overfor USA og dets allierte. Likevel høster spesielt kinesiske styrker verdifull erfaring fra reelle operasjonsmiljøer, og de får anledning til å trene sammen med en langt mer erfaren militærmakt.
Partene vil også styrke det forsvarsindustrielle samarbeidet i årene som kommer, men vil søke å holde innholdet i samarbeidet skjult. Russland har vært viktig for Kinas forsvarsmodernisering i en rekke år. Moskva søker å forbli en betydelig leverandør av viktig materiell, og bidra med kapasiteter og kunnskap som kan ha betydning for operasjoner rundt Taiwan. For Russland er kinesisk droneindustri viktig for utvikling og produksjon av egne angrepsdroner og for å utvikle mottiltak mot ukrainske droner.
Beijing er villig til å gå langt i å støtte Moskva for å unngå et russisk tap i Ukraina. Kina forblir den klart viktigste leverandøren av ikke-dødelig militært materiell og flerbruksartikler – alt fra råstoffer og deler, til avansert teknologi og datastyrt produksjonsutstyr – til russisk forsvarsindustri, og er sentral for russisk militære evne. Beijing vil imidlertid fortsette å kalibrere støtten for å unngå å rammes av vestlige sanksjoner.
Dersom Beijing oppfatter risikoen for sekundærsanksjoner som lavere, ventes kinesisk forsvarsindustri å bidra i enda større grad til russisk militær modernisering, for eksempel ved å levere mer komplette systemer. Dette, kombinert med teknologiske nyvinninger fra et gryende utviklingssamarbeid med Kina, vil føre til at nye bestanddeler som Vesten ikke har innsikt i fases inn i russiske våpen.
