Terrortrusselen mot Europa

Trusselen fra militant islamistisk terrorisme mot Europa øker

Enkelte militante islamistiske nettverk i Europa har kobling til IS-filialer med vedvarende intensjon om å ramme europeiske mål. IS har det siste året forsøkt å gjennomføre flere angrep mot europeiske mål, både i og utenfor Europa. Angrep i Europa er imidlertid ikke høyt prioritert, hverken av IS’ eller al-Qaidas ledelse.

Samtidig fortsetter spesielt IS å oppmuntre til terrorangrep i Vesten. Forsøk på terrorhandlinger vil sannsynligvis komme fra Europa-baserte sympatisører av IS og al-Qaida. Slike angrep har som regel mindre skadepotensial, men fordi de har én eller få involverte og utføres med enkle midler, kan de være vanskeligere å oppdage og avverge enn angrep ledet av organisasjonene selv.

Triggerhendelser kan øke terrortrusselen mot Norge

Oppmerksomhet rundt koranskjending har gitt Sverige en framtredende plass i fiendebildet til militante islamistiske terrororganisasjoner. Både IS og al-Qaida har oppfordret til angrep mot svenske mål, og IS har det siste året planlagt slike angrep. Norge er ikke utpekt som et prioritert mål i organisasjonenes propaganda, men det kan endres dersom triggerhendelser, som islamkrenkelser utført i Norge, får internasjonal oppmerksomhet.

Krigen mellom Israel og Hamas har stort radikaliseringspotensial og bidrar til å øke terrortrusselen i Europa. Både IS og al-Qaida har oppfordret til angrep på israelske og amerikanske mål, og vil forsøke å ramme slike mål i sine kjerneområder. Det er også mulig krigen kan føre til en omprioritering av ressurser til angrepsplanlegging mot Vesten, og at IS vil forsøke å benytte eksisterende nettverk i Europa for å gjennomføre angrep.

Krigen vil kunne motivere enkeltaktører til å forsøke å utføre voldshandlinger på egenhånd. Skillet mellom hatkriminalitet og terror kan i slike tilfeller være diffus. Med krigen har også antisemittisk propaganda fra høyreekstreme miljøer økt markant, og det er mulig jødiske mål blir ytterligere aktualisert i fiendebildet til høyreekstremister.

Krigen i Ukraina har ingen tydelig ideologisk dimensjon, hverken for høyreekstremister eller militante islamister. Gruppene som opererer i krigen er i liten grad pådrivere for ideologisk indoktrinering, og ingen av dem har terrorangrep utenfor Ukraina som strategi. De få høyreekstreme fremmedkrigerne som har reist fra Norge kan likevel utgjøre en økt trussel ved en retur.

Fravær av etablerte høyreekstreme terrororganisasjoner

Brorparten av deltakerne i høyreekstreme nettsamfunn utgjør ikke en terrortrussel, men høy grad av anonymitet fører til et uklart skille mellom voldsoppfordrende utsagn og reelle angrepshensikter. Terroraktører kan derfor være krevende å oppdage. Eventuelle høyreekstreme angrep i Europa vil trolig bli gjennomført av soloaktører med enkle angrepsmidler. Fravær av etablerte høyreekstreme terrororganisasjoner begrenser høyreekstremisters evne til å planlegge og koordinerte mer komplekse angrep.

Dårlig økonomi, dyrtid og økende polarisering i vestlige samfunn kan skape grobunn for økt rekruttering til høyreekstreme organisasjoner og bidra til økt trussel på sikt.

« TILBAKE

Avspenningsprosesser i Midtøsten på vent