Avspenningsprosesser i Midtøsten på vent

Konfliktlinjer består

Krigen mellom Israel og Hamas viser at underliggende konfliktlinjer i Midtøsten består. Regionale aktører søker å unngå at krigen sprer seg i regionen, og det framstår foreløpig som at intensive kamphandlinger i det store og hele vil begrense seg til Gaza. Likevel fortsetter Iran-tilknyttede militsgrupper å angripe vestlige og israelske mål i Midtøsten – både i grenseområdene mellom Israel og Libanon, mot koalisjonsmål i Syria og Irak og mot skipsfart gjennom Rødehavet.

I 2023 gjenopptok Saudi-Arabia og Iran, etter kinesisk mekling, det bilaterale forholdet etter et sju år langt brudd. Tilnærmingen virker dempende på regionale konfliktlinjer og legger til rette for en normalisering av Irans forhold også til andre stater i Midtøsten.

Det er bred enighet i regionen om behovet for videre avspenning. Krigen mellom Israel og Hamas har vanskeliggjort framgang i ulike normaliseringsprosesser. Eksempelvis er den gryende tilnærmingen mellom Israel og Saudi-Arabia lagt på is. Likevel er aktørenes strategiske mål om stabilitet og økonomisk vekst uendret, og partene vil søke å gjenoppta prosessene senere.

Parallelle og til dels konkurrerende dialoginitiativ ventes å fortsette å prege regionen i 2024. Eksempelvis er en sentral drivkraft bak Golfstatenes pågående normalisering med Assad-regimet å balansere den dyptgripende iranske og tyrkiske innflytelsen i Syria.

Skjør dialog om atomavtalen med Iran

Forhandlingene om en retur til Irans atomavtale med Vesten, Russland og Kina har stått i stampe siden september 2022. Sosial uro i Iran og iranske våpenleveranser til Russland har særlig bidratt til å vanskeliggjøre dialogen.

Iran og USA gjenopptok indirekte samtaler i juni 2023, med fokus på tillitsbyggende steg som fangeutveksling og overføring av frosne iranske midler. Dialogen framstår likevel som svært skjør, og påvirkes også negativt av krigen mellom Israel og Hamas.

Det er usikkert i hvilken grad sentrale vestlige sikkerhetsinteresser, som begrensinger på Irans atomprogram, vil inngå i dialogen det kommende året. En viktig faktor vil være hvordan Iran ser på muligheten for amerikanske sanksjonslettelser. Mangel på framskritt i dette sporet vil kunne føre til at Teheran legger om til en mer konfronterende kurs, som igjen vil kunne innebære både intensivering av atomprogrammet og militære angrep i Midtøsten, deriblant mot vestlig tilstedeværelse og internasjonal skipsfart i og rundt Persiabukta.

Stormaktene konkurrerer om innflytelse

Økende opplevd usikkerhet om amerikanske sikkerhetsgarantier har gitt de regionale aktørene i Midtøsten behov for et mer diversifisert sikkerhetspolitisk samarbeid og økt fleksibilitet. Flere av statene søker utenlandske investeringer, og den økende russiske og kinesiske interessen i regionen gir aktørene flere bein å stå på. Landene søker å utnytte konkurransen mellom stormaktene til å framforhandle fordelaktige avtaler.

Russland viser større interesse for Midtøsten etter Ukraina-invasjonen ettersom regionen er viktig for Moskvas evne til å redusere effekten av vestlige sanksjoner, etablere alternative sikkerhetssamarbeid og sikre politisk støtte. Men med Russlands svekkede stilling ser de regionale aktørene økt forhandlingsrom overfor Moskva. Kinas interesser i Midtøsten bunner i å etablere sikker tilgang på energi og andre naturressurser. Golfstatene anser ikke sikkerhetssamarbeid med USA og økonomisk samarbeid med Kina som motstridende.

Så langt søker hverken Russland eller Kina å utfordre USAs militære rolle i Midtøsten. Tvert imot har de tre stormaktene sammenfallende interesser av et Midtøsten uten større militære konflikter. Stabilitet betyr at militære ressurser kan rettes andre steder og skaper bedre vilkår for å følge opp økonomiske ambisjoner mål i regionen. Syria er et unntak, hvor Russland viser økt vilje til å konfrontere USA militært, såfremt det ikke skaper ringvirkninger.