Ukrainas framgang i fjor høst var et stort prestisjetap for Russland. Krigen vil fortsette å svekke Russlands militære evne gjennom 2023. Dårlig ledelse, mangelfullt utstyr og omfattende tap på slagmarken bidrar til dårlig moral blant styrkene og svekket konvensjonell evne.
Om lag halvparten av den opprinnelige russiske invasjonsstyrken på 200 000 soldater er døde eller såret, og selv om Russland har søkt å kompensere for tapene med delvis mobilisering, mangler landstyrkene fortsatt offensiv kraft. Russland har tapt om lag 5000 pansrede kjøretøy, deriblant over 1000 stridsvogner, og over 100 luftfartøy. I tillegg har Russland brukt opp store mengder ammunisjon og annet materiell, og henvender seg nå blant annet til Iran og Nord-Korea for å sikre etterforsyninger.
Selv om landstyrkene er sterkt svekket, er Russlands luft- og sjøstyrker i stor grad intakt. Beholdningen av presisjonsvåpen er likevel kraftig redusert.
Krigen har betydelige politiske og økonomiske kostnader for Russland. Invasjonen har samlet Vesten og drevet Sverige og Finland til å søke NATO-medlemskap. Vesten trener ukrainske soldater og leverer våpen til Ukraina. Russland er underlagt omfattende politiske og økonomiske sanksjoner, og har mistet tilgang på vestlige markeder i overskuelig framtid.
Det er likevel ingen tegn på at Putin endrer kurs i Ukraina. I fravær av militær framgang har Russland endret sin strategi, og rettet presisjonsvåpnene mot ukrainsk kritisk infrastruktur, med mål om å svekke ukrainsk motstandsvilje. Russland er fortsatt villig til å ta store tap i bytte mot framgang i krigen, og har evne til å eskalere, både i Ukraina og mot Vesten.