Et fortsatt offensivt Kina

For å unngå å miste tilgang på vestlig kapital og teknologi, forventes Beijing å tone ned både retorikk og offensiv økonomisk virkemiddelbruk. Samarbeidet med Russland forblir tett; handelsvolumet mellom landene er allerede tilbake på nivået fra før Ukraina-krigen.

Kinas strategi for nasjonal gjenreising hviler på begrepet «nasjonal sikkerhet». Regimesikkerhet er dimensjonerende, men begrepet er bredt definert og omfatter blant annet økonomisk, teknologisk og kulturell sikkerhet. Kina forventer et forverret forhold til USA, og tar grep for å redusere egen sårbarhet.

Sikkerhetsfokuset er tydelig i økonomisk politikk, der selvforsyning og nasjonal teknologiutvikling prioriteres. I utdanningspolitikken vektlegges ideologisk skolering. Xi betegnes som Kommunistpartiets «kjerne», en rolle som sementeres av endringer i partiets grunnlov. I partiets propaganda fremmes Xis ideologiske linje, lojalitet til partiet og troskap mot Xi.

Satsingen på forsyningssikkerhet videreføres, særlig knyttet til energi, mat og andre sentrale innsatsfaktorer i økonomien. Kommunistpartiet betoner også behovet for å styrke mekanismer som kan kontre utenlandske sanksjoner og handelsrestriksjoner. Kina har allerede fått på plass et vidtrekkende lovverk til dette formålet. Regelverket åpner for ulike former for straffereaksjoner, deriblant søksmål, mot utenlandske aktører som understøtter det Beijing anser som urettmessige tiltak mot kinesiske aktører.

Partiet vil stramme grepet ytterligere om sivil sektor, inklusiv næringslivet, i årene som kommer. Kontroll over partiets disiplinærkomité og justis- og sikkerhetssektoren, spesielt Folkets frigjøringshær (PLA), vil være en prioritering. Etter partikongressen knytter Xi etterretnings­tjenesten MSS og den interne politi- og etterretningstjenesten MPS tettere til seg. I tillegg refererer stadig flere selskap til Kommunistpartiet og Xi i selskapsvedtektene. Å sikre Beijings territorialkrav vil forbli høyt prioritert for Xi. Politisk kontroll over Hongkong, Tibet og Xinjiang er for alle praktiske formål oppnådd; med det vil Taiwan og omstridte havområder få mye oppmerksomhet.

Kommunistpartiet må håndtere større utfordringer

Konsekvenser og håndtering av covid-pandemien, ekstremvær og krisen i eiendomssektoren vil fortsette å skape økonomiske utfordringer, og Kinas vekstrate vil være lavere enn i tidligere år. Kommunistpartiet vil være under særlig press for å håndtere økende ungdomsledighet. Eiendoms­sektoren vil ikke lenger være en vekstmotor i økonomien, og klimaendringer påvirker mat- og energi­sikkerheten.

Etter tiår med nær tosifret økonomisk vekst, har Kinas vekst siden 2015 ligget på 5–6 prosent. For å bøte på den dalende vekstraten er myndighetene avhengige av å øke privat forbruk. Dette har vært vanskelig med stadige covid­nedstengninger. Covid­restriksjonene er nå i stor grad opphevet. Det fører til stor smittespredning, redusert produksjonskapasitet ved industribedrifter og redusert forbruk, da mange holder seg hjemme i frykt for å bli smittet. Først etter at en større andel av befolkningen har blitt vaksinert eller eksponert for koronaviruset, vil den økonomiske aktiviteten stabilisere seg.

«Null-covid»-politikken Kina lenge holdt fast ved illustrerer en nyere trend der Kommunistpartiet lar andre hensyn gå foran økonomisk vekst. Partiet må i større grad benytte virkemidler som nasjonalisme, ideologiske kampanjer, informasjons­kontroll og digital overvåking for å sikre tilslutning i befolkningen. Det er sannsynlig at Beijing vil komme med initiativ for økonomisk omfordeling, med mål om å fornye partiets støtte i folket.

Misnøye med sosiale og økonomiske forhold vil neppe komme til uttrykk i kollektiv motstand mot sentral­myndighetene. Myndighetenes overvåkings- og sensurkapasitet, kombinert med et rettssystem som kriminaliserer regimekritikk, gjør organisert motstand svært vanskelig.

Kina viderefører offensiv utenrikspolitikk

Målet om en regional og global lederposisjon og et mer Kina-orientert internasjonalt system består. Kinas økonomiske styrke forblir Beijings viktigste maktmiddel. Beijing vil fortsette å agere med utgangspunkt i et bilde av at USA fører en oppdemmingspolitikk og danner allianser for å kontre Beijing.

Kinesiske myndigheter vil søke å forhindre at amerikanske allierte legger seg nærmere USAs Kina-politikk. Samtidig søker Beijing økt innflytelse i internasjonale institusjoner. Beijing vil tilstrebe å samle støtte i FN, og søke å styrke de internasjonale organisasjonene der de selv er i førersetet, som BRICS og SCO. Beijing ventes i økende grad å vektlegge samarbeid med land i sør. En del økonomisk samhandling er allerede dreid mot Asia og Stillehavsregionen, delvis for å gjøre Kina mindre økonomisk avhengig av USA. Kina importerer nå mer enn dobbelt så mye fra handelspartnere i RCEP enn fra USA og EU til sammen. Eksporten til vestlige land forblir svært høy, men også dette er i gradvis endring.

Global Development Initiative (GDI) og Global Security Initiative (GSI) er kinesiske utenrikspolitiske initiativ utviklet for å fremme Beijings utenrikspolitiske prioriteringer. Begge kan øke Beijings globale innflytelse i årene som kommer. Initiativene toner ned referanser til Kina, og økonomisk samhandling og ikke-innblandings­prinsippet frontes. Menneskerettighets­tematikk er fraværende. Initiativene tegner et bilde av Kinas visjon for globalt styresett, og Beijing vil benytte dem for å bygge opp rollen som ansvarlig stormakt og garantist for global sikkerhet og utvikling.

Silkeveistrategien vil dreies ytterligere mot investeringer i digital infrastruktur og fornybar energi. Strategien forblir et viktig virkemiddel for Beijing i arbeidet med å øke global innflytelse. Kinas markedsposisjon i sør forsterkes av at kinesiske virksomheter benytter og fremmer kinesiske tekniske standarder. På tross av lavere kinesisk investeringstakt, særlig siden covid-pandemien brøt ut, vil Kinas lån og investeringer i land i sør være betydelige i 2023.

Kina ønsker å forhindre at forholdet til Europa forverres og tilgang på vestlig kapital og teknologi reduseres. Det er derfor sannsynlig at Beijing toner ned åpenlys økonomisk maktbruk og offensivt diplomati til fordel for mer forsonende retorikk. På grunn av økende europeisk bevissthet om sikkerhets­risikoen forbundet med kinesiske investeringer, er det tegn på at nye kinesiske investeringer i større grad foregår via fond eller kinesiskeide europeiske selskap. En del investeringer er sannsynligvis motivert av behov for lønnsomme plasseringer av eget valuta­overskudd, mens andre har som formål å anskaffe teknologi. Særlig oppstartsbedrifter og høyteknologi­bedrifter som kan understøtte Kinas industri­politiske ambisjoner vil tiltrekke seg kinesiske investeringer. Fornybar energi, maritim industri, elektriske kjøretøy, IKT, bioteknologi, kunstig intelligens og mikroelektronikk er blant sektorene kinesiske aktører vil fortsette å vise interesse for i Europa.

Beijing styrker forholdet til Moskva

Russland er Kinas viktigste strategiske samarbeidspartner. Dette gjenspeiles i felleserklæringen om «grenseløst samarbeid» fra 4. februar 2022. Russlands invasjon av Ukraina har ikke endret dette. I Beijings øyne bekrefter det omfattende sanksjonsregimet mot Russland nødvendigheten av et tett sikkerhetsmessig, politisk og økonomisk samvirke med Russland og andre vennligsinnede aktører. Det strategiske partnerskapet er avgjørende for Beijings ambisjon om å utfordre USAs globale lederskap, og amerikansk alliansepolitikk i Asia spesielt. Kinas energisikkerhet styrkes også gjennom tilgang på russisk olje og gass, og et stabilt naboskap reduserer behovet for å binde opp en kinesisk avskrekkings­styrke langs grensen til Russland.

Kina vil opprettholde tett politisk, diplomatisk, økonomisk og militært samvirke med Russland i året som kommer. Kinas militære land-, luft-, og sjøstyrker vil fortsette å utvikle samarbeidet med russiske motparter, med felles patruljering, koordinering av operasjoner og øvingsaktivitet. Den viktigste effekten er bilateral relasjons­bygging og strategisk signalering til omverdenen. Begge parter holder de mest sensitive kapasitetene skjermet for hverandre.

Handelsvolumet mellom Russland og Kina er allerede tilbake på nivåene fra før Ukraina-krigen, og kan øke ytterligere i 2023. SWIFT-sanksjonene mot russiske banker har ført til store utfordringer, men partene finner midlertidige løsninger. Kina er en villig importør av russiske råvarer. Et Russland isolert fra Vesten ønsker å importere kinesiske varer, særlig høyteknologi. Risikoen for sekundærsanksjoner gjør at kinesiske selskap med internasjonal eksponering vil være forsiktige med å investere i Russland, noe kinesiske styresmakter sannsynligvis vil akseptere.

Kina vil kartlegge muligheter for økt samarbeid med Russland i Arktis

Under covid-pandemien har Kinas aktivitetsnivå i Arktis vært lavere enn tidligere. Aktiviteten vil sannsynligvis ta seg opp i 2023.

Kina forventes å bli en stadig viktigere samarbeidspartner for Russland i Arktis, og kinesiske myndigheter vil kartlegge muligheter for økt samarbeid med et Russland som er isolert fra Vesten som følge av Ukraina-krigen. Det ventes at Beijing vil søke å utnytte det stadig skjevere maktforholdet til sin fordel når det skal forhandles om samarbeidsbetingelser. Samtidig er det sannsynlig med en viss kinesisk tilbakeholdenhet på grunn av sanksjonsregimet Russland er underlagt, usikkerhet om lønnsomheten i prosjektene i regionen og endringer i Silkeveistrategien. Russland vil på sin side fortsatt være skeptisk til å la Kina få et for stort fotfeste i regionen, og vil etterstrebe en bredere portefølje med flere samarbeids­partnere. Beijing tenker langsiktig, og posisjonerer seg for muligheter som kan oppstå senere, når russisk behov for investeringer sannsynligvis vil øke.

Spenningsnivået rundt Taiwan vil tilta

PLA vil opprettholde det høye aktivitetsnivået de har hatt rundt Taiwan siden Nancy Pelosi besøkte øya i august 2022. Hensikten er å avskrekke Taiwan fra å ta skritt mot uavhengighet, og samtidig demme opp for amerikanske og allierte tiltak som undergraver Beijings ett-Kina-prinsipp. Videre styrking av PLAs militære evne vil øke kinesisk selvsikkerhet og handlingsrom i møte med det de opplever som provokasjoner fra amerikanske og taiwanske myndigheter.

Kina vil foretrekke en fredelig forening med Taiwan, men frykter muligheten krymper. Beijing reviderte sitt sentrale policy-dokument for Taiwan i 2022. Den nye versjonen viser i hovedsak kontinuitet i Kinas tilnærming, men forskrifter om autonomi for Taiwan og selvpålagte restriksjoner mot å stasjonere PLA på øya er utelatt.

Kina vil prioritere å styrke militær evne framfor å iverksette et militært angrep mot Taiwan i 2023. Men dette kan endre seg dersom Taiwan erklærer selvstendighet eller gjør grep for å knytte seg tettere til USA. Trolig vil Kina øke bruken både av militære og ikke-militære virkemidler for å framtvinge en for­ening. Tiltak for å isolere Taiwan diplomatisk og stenge Taiwan ute fra internasjonale organisasjoner vil vedvare. Samtidig vil ulike kinesiske aktører fortsette med fordekt og åpen påvirknings­aktivitet mot taiwanske målgrupper, med mål om å skape aksept for Beijings Taiwan-politikk. PLA gjennomfører hyppige flytokt i luftrommet over Taiwanstredet, og tilnærmet daglig kryssing av medianlinjen i Taiwan-stredet med fly og fartøy. Høy militær aktivitet øker faren for utilsiktede hendelser, eskalering og en forverret regional sikkerhetssituasjon.

Kina akselererer forsvarsmoderniseringen og har mål om å nå viktige milepæler allerede i 2027, når PLA feirer 100-årsjubileum. Beijing oppfatter trusselen fra USA som stadig mer presserende. Dette er dimensjonerende for Beijings militær­strategiske kalkyler.

PLA vil fortsette å prioritere utvikling av nettverks- og rombasert militær evne. Målet er å effektivisere innhenting, prosessering og bruk av informasjon gjennom sammenkobling på tvers av PLAs forsvarsgrener og enheter, og å kompensere for USAs konvensjonelle overlegenhet. PLA legger til grunn at brytnings­teknologi, som kunstig intelligens og autonome systemer, vil gripe inn i alle aspekter av framtidens krigføring.

Utvikling av amfibiske kapasiteter som landgangsfartøy ventes å prioriteres i 2023. Kapasiteten spiller en viktig rolle i PLAs regionale og globale styrkeprojeksjon. Fokus på økt inter­operabilitet mellom forsvars­komponentene og teaterkommandoene er også en sentral del av den pågående forsvars­moderniseringen.

Kina legger i større grad PLAs militær­teknologiske behov til grunn for økonomiske prioriteringer. Beijing understreker behovet for økt militærteknologisk selvforsyning, og viderefører strategien for militær-sivil fusjon (MSF). Talentprogrammer, akademisk utveksling, forskning og investeringer i utenlandske selskap understøtter allerede PLAs målsettinger.

Kjernevåpenarsenalet øker raskt

Fram mot 2040 vil Kina etablere en kjernefysisk triade, tilsvarende USA og Russland. Det kjernefysiske arsenalet vil øke betydelig. Blant annet bygger Kina flere hundre nye siloer for interkontinentale ballistiske missiler (ICBM). Dersom alle siloene fylles med ICBM-er, kan det bety at Kina forlater doktrinen om minimums­avskrekking. I tillegg styrkes luftbasert og sjøbasert kjernefysisk avskrekkingsevne, med utvikling av luftleverte ballistiske missiler og nye strategiske ubåter med ballistiske missiler.

Utviklingsprogrammet for ballistiske missiler er svært omfattende. Kina har utviklet et nytt langtrekkende presisjonsvåpen, med ulike konvensjonelle og kjernefysiske varianter. Det vil kunne brukes presist mot militære mål, og det kan åpne for at Kina forkaster ikke-førstebruksdoktrinen, der kjernevåpen kun skal benyttes som gjengjeldelse ved et angrep med masseødeleggelsesvåpen. Kinesiske myndigheter tilbakeviser doktrineendring. Blandingen av konvensjonelle og kjernefysiske kapasiteter vil føre til distinksjonsutfordringer og fare for misforståelser i en eventuell krise.

For lettere å kunne trenge igjennom stadig mer avanserte missilforsvar, utvikler Kina hypersoniske glidefarkoster (HGV) med høy hastighet og manøvrerbarhet. Systemene skal underbygge landets avskrekkingsevne, men er også tiltenkt regional krigføring. Slike farkoster kan utrustes med kjernefysiske eller konvensjonelle stridshoder. I 2019 viste Kina fram det som sannsynligvis er den første operative regionale HGV-en i verden. Kinesiske ambisjoner formes blant annet av amerikanske våpen­programmer, USAs tilstedeværelse i Asia og amerikanske sikkerhetsgarantier til øst-asiatiske land. Det kan ligge et mål om kjernefysisk paritet med USA i Kinas uttalte ambisjon om et forsvar i verdensklasse innen 2049.

Kina vil fortsette å benytte cyberoperasjoner og rommet som foretrukne innhentingsmetoder. Spesielt utsatte mål for kinesisk etterretning er myndighetsnettverk, forsvar, forsvarsindustri, romforskning, helsesektoren, telekommunikasjon og media, i tillegg til mål som forvalter informasjon av betydning for Ukraina-krigen og vestlig respons. Kinesiske aktører viser særlig interesse for høyteknologi som kan benyttes både sivilt og militært, og har de siste årene lykkes i å kompromittere norske mål.

Forsknings- og utviklingsmiljøer forblir arena for kunnskapsoverføring

Kina har understreket viktigheten av forskningsinstitusjoner for militær utvikling, og jobber målrettet for å bringe inn kompetanse fra utenlandske miljøer. Kunnskapsoverføring bidrar på utviklingsområder som vanskelig dekkes av import, og akademisk samarbeid gir store muligheter.

Forsknings- og utviklingsmiljøer i Norge blir forsøkt utnyttet for å øke militær evne. Mye kunnskap fra teknisk-naturvitenskapelig forskning kan overføres til militær utvikling. Tilgang til, og opplæring i bruk av, instrumenter og test- og produksjonsutstyr er i mange tilfeller like ettertraktet som teoretisk kunnskap.

Nye kanaler for eierskap i strategisk viktige næringer

Kinesisk næringsliv blir i økende grad møtt med regulering og gransking. I takt med at teknologirivaliseringen mellom USA og Kina tilspisser seg, innfører USA stadig strengere kontroll på eksport av teknologivarer og kompetanse til Kina. Det samme skjer i økende grad i europeiske land.

Kinesiske oppkjøp av teknologibedrifter er også gjenstand for strengere regulering i Europa. Det har konsekvenser for selskap med tilknytning til PLA og produsenter av halvlederteknologi. I 2022 stanset Tyskland og Storbritannia kinesiske oppkjøpsforsøk av henholdsvis anlegg og firma for halvlederproduksjon. Beijing koordinerer sin aktivitet med næringslivsaktører, som ofte får statlig støtte for å vinne anbudskonkurranser i Vesten. Dette sørger for at uten­lands­investeringer likevel forblir et virkemiddel for å understøtte Beijings strategiske mål. Særlig teknologi med flerbrukspotensial og bedrifter med spisskompetanse blant annet innen kunstig intelligens, robotikk og bioteknologi tiltrekker seg interesse fra kinesiske investorer.

Ambisjonen om informasjonsdominans

«Informasjonsdominans» er et nøkkelkonsept i Kinas militære modernisering. PLA skal rustes for å vinne framtidige informasjonsdrevne kriger. Det innebærer å oppnå informasjonsdominans på tvers av tradisjonelle medier, det digitale rom og verdensrommet. Cyberspionasje og cyberkrigføring er sentrale faktorer. Kinesisk cyberkrigføring skal kunne gå mot motstanderens kommunikasjons- og logistikknettverk og samtidig beskytte PLAs eget. Kina framhever denne typen nettverks­dominans som en forutsetning for å oppnå og beholde seier i krig. I fredstid kartlegger Kina kritisk infrastruktur globalt.

PLA legger også vekt på «intelligent forsvar». Konseptet innebærer å utnytte og operasjonalisere framvoksende teknologier, spesielt kunstig intelligens, for å forbedre militær evne. Kinesiske aktører søker å forbedre evnen til å samle, overføre, dekryptere og prosessere data, og utvikle mer avansere metoder for psykologisk krigføring og påvirkningsoperasjoner.

* * *